"La ingen bli villedet eller villede seg selv med tomme ord - før vi har sørget eller felt tårer, har vi ikke fått et nytt sinnelag; heller ikke har vi et ønske om virkelig forandring eller ærefrykt for Gud i vårt hjerte. For vi har ennå ikke blitt oss bevisst vår skyld eller dømt oss selv, og sjelen har heller ikke fått en forsmak på den ytterste dom og den evige pine. For om vi hadde dømt oss selv, om vårt hjerte så var blitt grepet av dette og kjent det, da ville våre tårer strømme. Uten tårer kan ikke vårt harde hjerte mykne; vår sjel kan heller ikke tilegne seg åndelig ydmykhet, og vi vil mangle kraft til å ydmyke oss. Den som ikke er ydmyk, kan ikke bli forenet med Den Hellige Ånd. Uten den forening som oppnås ved renselse fra all lidelse, kan vi ikke kjenne og se Gud, ikke bli verdige til å få del i den skjulte innsikt som hører ydmykheten til.
(Simeon Den nye teologen 949-1022)
Det var sterk lesing,...uten tårer...
SvarSlettHva med de som har så veldig vanskelig for å felle tårer eller gråte?? Selv ikke i sin mors begravelse..?
Men lengselen etter det å kjenne Gud, være forenet med ham, ledet av DHÅ, trangen til syndenes forlatelse, den ligger der sammen med en klump i brystet, trangen til å komme nærmere Jesus.
karin
Ørkenfedrene snakket om tårenes gave. Det er med andre ord ikke noe vi kan få til eller produsere selv. Be om den, om du ønsker å ha den. Lengelsen er også en gave, og tårene likeså. Når du har fått den ene, så hvorfor ikke be om den andre. "... hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham." (Luk 11,13)
SvarSlettTAKK for svaret!
SvarSlettKarin.