"Du skal ikke stjele," slik lyder bud nr åtte. (2.Mos 20,15) Dette budet er kanskje så innlysende at det ikke trenger noen utdypende kommentar, men spørsmålet om hva som er tyveri eller ikke er kanskje mer komplisert enn vi i første omgang tenker. Vi lever i et veldig sammensatt samfunn hvor vi står overfor langt flere etiske problemstillinger enn man gjorde da Moses fikk overlevert de 10 bud på Sinai. Vi forholder oss ikke bare til ting, eiendeler, men i langt større grad forholder vi oss til tid. Derfor snakker vi om tidstyven. Den som stjeler tiden fra oss. Men tidstyven behøver nødvendigvis ikke være ensbetydende med det hektiske livet mange lever, og som gjør at man havner i den berømte tidsklemma. Tidstyven kan også være et menneske som stjeler tiden fra oss. Slike som aldri dukker opp tidsnok, som alltid kommer for sent til en avtale, og som dermed bruker av tiden til et annet menneske. Det kommer også under ordene fra 2.Mos 20,15: "Du skal ikke stjele." For det er nettopp det du gjør når du lar en annen vente på deg, fordi du alltid kommer for sent. Du er en tyv!
Og selvsagt handler dette budet om ting. Nå går vel de færreste av oss å stjeler ting, selv om antallet butikktyverier er økende. Men vi stjeler også når vi låner ting, og aldri leverer dem tilbake.
Apostelen Paulus taler om det livet enkelte levde før de tok i mot Jesus som sin Frelser og Herre. Omvendelsen til Kristus er det store vannskillet. Det er et før og ett etter. Vi møter dette i brevet han skriver til forsamlingen i Efesos:
"Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det." (Ef 4,28)
Så praktisk altså! Omvendelsen medfører en holdningsendring. Ikke bare det at man ikke stjeler, men ved at man arbeider så beholder man heller ikke alt for seg selv, man arbeider for å kunne hjelpe andre!
Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki er apostelen Paulus inne på det samme:
"Ingen må krenke eller utnytte sin bror i dette. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig." (1.Tess 4,6)
Vi må nok erkjenne at dette budet - det åttende, har vi alle syndet mot - mer enn èn gang. Da trenger vi å be Herren om tilgivelse.
Apropos stjeling. Jeg observerer at en form for stjeling er ganske så utbredt i kristne kretser. Jeg skal vedgå at jeg selv har stjålet på denne måten. Det jeg tenker på er nedlasting av filmer, musikk, programmer og alt annet åndsverk som ville kostet penger i butikk. Jeg har tidligere avdramtisert det med feks å laste ned musikk, men det er jo faktisk stjeling.
SvarSlettDet hadde vært interessant med noen tanker rundt dette. Hva mener dere??
Morten tobias
Min mening er at de som laster ned musikk fra dataen, er flinke i data.
SvarSlettSelv har jeg lastet ned musikk fra radio over på kassett hele mitt liv og gjør det enda. Så redigerer jeg, klipper og limer, og spiller kristen musikk for folk.
Det har vært til enorm velsignelse. Men det er mye arbeid å lage en kassett.
Jeg klarer ikke å forstå at dette er noe galt. Derimot har jeg dårlig samvittighet fordi jeg lager for få kassetter.
Hvis det er så galt, så kunne Tono eller hvem det nå er, motta en avlat for f.eks hver kassett en har laget. Det hadde ikke vært så dumt å vite at man var med og støttet den kristne musikkbransjen på en eller annen måte.
Så uendelig mye glede som kristen musikk gir, så er jeg sikker på at mange kristne hadde gått med på en sånn ordning, frivillig ordning.
Jeg har skrevet her mange ganger før og har en nick. Men hvis synden er så stor, så skriver jeg ikke nicket mitt denne gangen ...