Hellige Nikolai kirke gir et ganske unikt tilbud til alle som er interessert i Den ortodokse kirkes liturgi og lære. 13 tirsdager, med begynnelse tirsdag 7. oktober, arrangeres det temakvelder i Hl. Nikolai ortodokse kapell, som ligger i kjelleren i Majorstua kirke i Oslo. Kvelden begynner med vesper kl.1800, selve temakvelden kl.1900. En av de som skal undervise er fader Olav, som sees midt i bildet. Fader Olav ble jeg kjent med for noen år siden. Tidligere i år ble denne tidligere presten i Den norske kirke, vigslet til prest i Den ortodokse kirke, på selveste Selje. Der skulle jeg ha vært, men på grunn av mine hjerteproblemer måtte jeg la det være. Nå skal han undervise sammen med fader Christoforos, en annen av de nye prestene i Hellige Nikolai kirke. Tilbudet burde passe alle som er interessert i den tidlige kirkens historie og lære, og få muligheten til å samtale rundt viktige spørsmål. Også blant bloggens lesere finnes de som har sterke meninger om Den ortodokse kirke, kanskje dette er en god anledning til å lære mer om hva denne kirken faktisk står for, enn bare å lese enkelte protestantiske gruppers aversjoner. Så langt jeg kan se er en del av motargumentene basert på altfor liten kunnskap om hva Den ortodokse kirke faktisk står for. Nå har man mulighet til å oppdatere seg!
Her følger den oppsatte planen for samlingene:
7.oktober: Den guddommelige liturgien. 21.oktober: Røkelse, olje, hellig vann, lys og brød. 4. november: Kirkerommets teologi. 18. november: Helgener. 2.desember: Ikonteologi. 16.desember: Jul. 13. januar: De 12 kirkefester. 27. januar: Ortodoks bønn. 10.februar: Bokstav/tradisjon. 24.februar: Mysteriene/sakramentene. 10.mars: Vesper/Matutin. 24.mars: Påskesyklus. 28. april: De syv økumeniske konsilier.
Bildet viser fader Olav som blir ordinert som diakon av erkebiskop Gabriel. I Den ortodokse kirke er diakonordinasjonen første steg på å bli prest. Fader Olav ble ordinert til diakon den ene dagen, og vigslet som prest dagen etter.
Hei bjørn...
SvarSlettVirker interessant, men det er noen ting jeg lurer på:
Hvilket syn har de ortodokse på Maria/Jesu Mor. Hvilken stilling har hun for dem?
Hva skal de med alle de spesielle draktene sine. Har de egentlig noen betydning?
MT
Eia var jeg der ;-)
SvarSlettMaria er Theotokos - Gudfødersken, hun som fødte Gud Ordet. Læren om at Maria er evig jomfru deler denne kirken med Romerkirken, og de feirer det som kalles Guds Moders hensovelse. Dette siste er dog ikke et dogme, som i Romerkirken. Romerkirken hevder at Maria ble opptatt til himmelen med legeme og sjel, hun døde altså ikke på vanlig måte. Den ortodokse kirke deler ikke Romerkirkens syn på Marias ubesmittede unnfangelse, dvs at hun er unntatt arvesynden. Dette dogmet er ikke en del av de syv økumeniske kirkemøtene, men ble først fastsatt som dogme i 1854. De ortodokse ber heller ikke tidebønner til Maria, men ser på henne som den fremste blant helgnene. De ortodokse ærer Guds Mor ved blant annet å si:
SvarSlett"Gudføderske og Jomfru, fryd deg, Maria full av nåde, velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, for du fødte våre sjelers Frelser."
Du finner heller ikke Maria-statuer eller ikoner hvor bare Maria er avbildet. Hun er alltid avbildet sammen med Jesus, og den ene hånden peker alltid på Ham.
Hva klærne angår - ja du kan så si. Her har de nok arvet mye fra presteskrudet i GT. I det hele tatt er det mye gammeltestamentlig symbolikk i feiringen av den ortodokse gudstjenesten, selvsagt finner du også paralleller fra Hebreerbrevet.
Med bakgrunn i protestantismen finner vi nok mange ting å være fremmedartet og "merkelig", ikke bare hva klærne angår. Men det forhindrer ikke at vi har mye å lære av deres liturgi og teologi. Det betyr jo ikke at vi må dele deres syn i ett og alt.
Utfordringen for en del protestanter er at de av og til, kanskje heller ordet ofte er mer dekkende, uttaler seg på sviktende grunnlag om hva Den ortodokse kirke står for. Derfor anbefaler jeg dette kurset, slik at man kan få ryddet litt opp i begrepene som brukes og få en bedre forståelse.
Spørsmål til B.O Hansen:
SvarSlettHva vil du si ditt eget forhold er til Den ortodokse kirke?
Mitt forhold til Den ortodokse kirke?
SvarSlettSpørrende undring, er kanskje en beskrivelse. Min kontakt med Den ortodokse kirke går tilbake til 1988. Da hadde jeg de første samtalene med en ortodoks prest og munk. Forut for dette hadde jeg begynt å lese en del ortodokse teologisk litteratur, og jeg hadde lest Dostojevskij. Sistnevnte gav meg en veldig kjærlighet for Russland.
Mye av det jeg har lest har vært til stor hjelp, veiledning og inspirasjon. Den ortodokse kirke har en sterk fokus på Den Hellige Ånd. Det er ikke for ingenting den er kalt Helligåndens kirke.
Når jeg skriver "spørrende undring", er det fordi jeg har jobbet mye med flere teologiske spørsmål møtet med Den ortodokse kirke reiser, som jeg ennå ikke har fullgode svar på. Og hvor jeg også ikke kan dele denne kirkes syn. Men det forhindrer ikke at jeg har mye å lære og mye å hente herfra. Den ortodokse kirkes sammenblanding med staten og visse tilfeller også nasjonalismen, er områder jeg overhode ikke kan dele.
Om du spør om jeg er en del av denne kirken, er svaret nei. Men jeg har veldig mange gode ortodokse venner: prester, munker og lekfolk. Både i Norge, Russland og Romania.
Er denne "spørrende undring" en utvikling bort fra ditt evangeliske ståsted? Du skriver jo mye om anabaptisterr også, ikke minst menonitter.
SvarSlettSvaret på ditt spørsmål er nei. Jeg regner meg fortsatt som en evangelisk kristen, med røtter i anabaptismen.
SvarSlettJeg likte godt din beskrivelse om hvor du hører hjemme, Bjørn Olav.
SvarSlettFordi jeg ber Jesusbønnen og bruker bønnesnor så er jeg ikke plutselig blitt ortodoks (selv om noen tror det). Jeg står som medlem i en pinsemenighet, men liker ikke å kalle meg pinsevenn. Selv er jeg blitt båret frem til dåpen som spebarn, er jeg døpt som troende som godt voksen. Da er jeg jo en gjenndøper, da.
Altså en anabaptist. Det passer meg bra ;-)
Stener
Amg. prastkladerna:
SvarSlettman kan saga att det finns minst tre stora kallor till denna liturgiska kladsel (och annat i liturgin ocksa), och tre mindre.
Den forsta ar tempeltjansten i GT, den andra ar uppenbarelsebokens beskrivningar av den himmelska gudstjansten, och den tredje ar den bysantinska kejsarhovet (dvs - i liturgin kom man att inkorporera bitar ur kejsarhovet, for att poantera att Kristus ar den sanna kejsaren. Synagogeliturgin ar ocksa viktig for kyrkans liturgiska ursprung.
Dessutom finns det ett antal "mindre" kallor.
Vi har også ikoner i Den Ortodokse Kirken der Maria er avbildet uten Kristus, med sin mot Anna, blant annet. Men du har rett i at i de fleste tilfeller er hun avbildet med Kristus.
SvarSlett