fredag, september 12, 2008

Vekkelse på Cuba


Det er lite vi hører fra Cuba. Da jeg var pastor på Raufoss fikk vi besøk av en sanggruppe fra Cuba, og jeg har holdt litt sporadisk kontakt med dem. Gjennom dem har jeg fått et lite innblikk i noe av det som skjer i Karibien, og det er spennende. Ikke minst det som skjer blant metodistene. Metodistene begynte sitt arbeid på Cuba for nærmere 125 år siden. Det var metodister fra Florida som dro til Cuba i 1883 med en visjon og lidenskap om å forkynne evangeliet. De grunnla de første metodistmenighetene i landet, og opplevde vekst. I 1959 var metodistene det største kirkesamfunnet på øya. På 1960 og 1970 tallet var det mange av medlemmene som forlot Cuba, og noen av dem som forble på øya, forlot også sine menigheter. 1960 og 1970 tallet var en hard og vanskelig tid for de kristne, og mange ble forfulgt for sin tro. På slutten av 1980 tallet opplevde metodistene på Cuba en vekkelse, og ilden som ble tent den gang har skapt en profetisk bevegelse som har berørt hele øya. I dag er situasjonen den at 70 prosent av medlemmene i metodistmenighetene er 30 år eller yngre. Mer enn 90 prosent av medlemmene har kommet til tro siden 1990 tallet. Metodistene har i dag mer enn 120 kirkebygg, 700 misjonsstasjoner og 244 pastorer. I fullt medlemskap er det 20.000 og mer enn 30.000 er knyttet til kirken som møtebesøkende. Det er karakteristisk for det som skjer at da man skulle velge motto for årskonferansen i 2007 falt valgte på Jes 54,2: "Gjør plassen større for ditt telt, og la dem strekke ut teppene til dine boliger! Spar ikke på dem. Gjør dine snorer lengre, og fest teltpluggene godt."


For metodistene på Cuba er Bibelen "la Parabra del Dios" - Guds ord. Selve hjertet i bevegelsen er en sunn undervisning av De Hellige Skrifter. Dette er sant også når det gjelder opplæringen av både pastorene og legfolket. Når en person blir frelst blir han eller henne automatisk del av et trosopplæringsopplegg hvor man får grunnleggende undervisning om Bibelen, troen, livet med Kristus, innblikk i menighetens historie og hvordan man skal vitne om sin tro.


De dynamiske gudstjenestene varer gjerne tre timer. Her er det musikk, lovprisning, dans og undervisning og man hører gjerne glade utrop: Gloria a Dios og Halleluja. Men den mest sentrale hilsenen man gir er: Jesus lever!
I forbindelse med at Ricardo Pereira ble valgt til sin tredje fireårs periode som biskop, løftet han opp Bibelen foran forsamlingen, og utfordret både seg selv og den til å holde fast ved Guds ord og forsvare Bibelen.


Metodistene på Cuba er ved siden av sin trofasthet mot Guds ord også kjent for to andre ting: Det er en misjonerende kirke. På få år er 700 misjonsstasjoner etablert! Ved årtusenskiftet bestemte metodistene på Cuba seg for å fornye sin misjonsinnsats uansett hvilke vanskeligheter det ville medføre i et kommunistisk samfunn. Alle disse misjonsstasjonene eller misjonsmenighetene er ledet av lege-medlemmer. Disse igjen står under lederskapet av distrikts-tilsynsmenn. Samtlige av disse misjonsmenighetene vokser!


Det andre kjennetegnet er at metodistene er åpne for Den Hellige Ånd. Metodistene på Cuba er en pinsevekkelse! Det er et konstant fokus på bønn, faste og brødsbrytelse. Nådegavene praktiseres - det være seg både tungetale og helbredelse ved bønn.


Det som skjer på Cuba burde virkelig være et takkeemne for oss. Måtte ilden herfra spre seg til hele Karibien, og - Hellig Ånd - blås, blås også opp til kalde Norden!


Billedtekst: En fakkel som symbol på Den Hellige Ånd, overrekkes biskop Ricardo Pereira ved Metodistenes årskongress på Cuba i 2007.

1 kommentar:

  1. Anonym3:13 p.m.

    Selv om Raol Castro (som i dag i praksis har makten) er en mindre sympatisk person enn Fidel, og i tillegg er alkoholiker ser det ut til at han vil styre landet i modell av Kina som vil føre til mindre restriksjoner, og mer en "laissez faire"-holdning til alt som ikke er en direkte trussel mot regjeringen.

    Derfor vil jeg tro at situasjonen for menneskerettigheter generelt, og også religionsfriheten vil forbedre seg under Raol ettersom at selv om han er en usympatisk person, så kan det slå ut positivt ettersom at han derfor heller ikke er noen ideolog med store prinsipper, teorier og modeller å følge.

    Jeg ser kanskje for meg at han vil styre Cuba i retning av hva Vebjørn Selbekk har kalt "diktatorisk kapitalisme" i modell av Russland, Kina etc.

    Mvh.
    Lars

    SvarSlett