Med jevne mellomrom dukker det opp et fargerikt blad med den svensk-canadiske evangelisten, Peter Ljunggren som avsender. I typisk amerikansk stil finner vi ikke mindre enn 10 bilder av Ljunggren selv på bladets 16 sider. Men nå var det ikke dette jeg tenkte jeg ville skrive om.
Peter Ljunggren er en av hovedleverandørene av den nye såkalte "nådebevegelsen". I dette nr av Ljunggrens blad finnes det også en artikkel av finske Tom Lipkin, som er pastor for noe som kalles Cityforsamlingen i Vaasa.
Så langt jeg kan se er det et ganske godt eksempel på hva "nådebevegelsen" står for. Personlig synes jeg den tildels er en karikering av forkynnelsen om lov og evangelium, og av og til gir den også et helt feilaktig bilde av hva sann kristen tro handler om. La meg gi deg et lite eksempel:
Tom Lipkin skriver: "Prekenene i Apostlenes gjerninger hadde et fokus på Guds kjærlighet gjennom Jesus Kristus til hele menneskeslekten. Man la ikke byrder på folk gjennom kravmentalitet. Paulus prekte ikke om hvor forferdelig avgudsdyrkelsen var, eller om korinternes "forferdelige" livsstil. Filip forkynte ikke en dom over Samarias blandningsreligion. Nei, han forkynte rett og slett Kristus. Man forkynte at Guds ufortjente nåde var tilgjengelig for alle som tok imot. Det forkynnes at Guds velbehag kom gjennom at man tok imot Jesu nåde."
Så kan vi spørre: Stemmer dette med Guds ord?
Vi skal ikke lese så veldig mye i Apostlenes gjerninger før vi ser at fokus i Peters pinsepreken var forkynnelsen om omvendelse. Peters preken skapte syndenød - ikke et populært ord i dag, heller ikke hos "nådebevegelsen". Vi leser at det Peter sa: "stakk det dem i hjertet" (Apgj 2,37) Syndenøden, skapt av Den Hellige Ånd, fikk dem til å rope ut: "Hva skal vi gjøre brødre?" Hva svarer da Peter: "Omvend dere...." (Apgj 2,38)
Hva talte Paulus om når han traff guvenør Feliks og hans hustru Drusilla, som var datter til Herodes Agrippa I? De sendte bud på Paulus for at han skulle vitne om troen på Jesus som Messias. Hva taler Paulus om? "Men da han talte om rettferdighet og avhold og den kommende dom, ble Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gangen. Når jeg får tid skal jeg sende bud på deg igjen." Budskapet til Paulus handlet om omvendelse.
I denne sammenhengen, hvor han står for kong Agrippa, gir han oss innsikt i sitt kall. Han gjengir Jesu ord til ham: "For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å utvelge deg en tjener og vitne, både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg. Jeg frir deg ut fra ditt folk, og fra hedningene, som jeg sender deg til, for at du kan åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndernes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg..... Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg AT DE SKULLE FATTE ET ANNET SINN OG OMVENDE SEG TIL GUD OG GJØRE GJERNINGER SOM ER OMVENDELSEN VERDIGE." (Apgj 26,16-18 og v.20)
Igjen det samme: Omvendelsens budskap.
Stemmer det at Paulus var uberørt av Athenernes avgudsdyrkelse? "Mens nå Paulus ventet på dem i Aten, BLE HAN OPPRØRT I SIN ÅND DA HAN SÅ AT BYEN VAR FULL AV AVGUDSBILDER." (Apgj 17,16)
Hva med pastor Lipkin's påstand om at Paulus ikke brydde seg om korinternes livsstil? Det er nesten så jeg ikke helt tror det jeg leser, når Lipkin skriver dette. Kan kan da ikke ha unngått å lese om det kraftige oppgjøret som apostelen Paulus tar med nettopp umoralen i Korint. Et helt kapitel - 1.Kor 5 - handler om dette. Paulus ber til og med menigheten utøve menighetstukt, og understreker at man ikke skal ha omgang med falske kristne.
Det er mange andre ting som jeg kunne ha trukket frem fra denne artikkelen. Lipkin skriver om fordømmende prekener hvor folk som lytter til dem blir vettskremte og "føler seg syndig, fordømt og ubehagelig," prekener som skaper "uro, redsel, mindreverdighetsfølelse og fordømmelse". Vel, korsets budskap er et budskap til anstøt, når Jesus begynte å snakke om sin lidelse og død og etterfølgelsens kostnader, da vendte mange seg bort fra ham.
Så har vi repetisjonen vi har hørt så mange ganger om hvor lovisk det er "alt det som vi gjør gjøre for å få vekkelse". Det vi må gjøre for å få vekkelse, er nettopp omvendelse og bønn. Jeg finner ikke noe sted i Bibelen at det er lovisk å be.
Guds nåde er vist oss i korset, og det er av nåde vi blir frelst, uten gjerninger. Men for å oppleve nåden må vi omvende oss. Uten omvendelsen blir den det Dietrich Bonhoeffer kalte den: billig nåde, og billig nåde frelser ingen!
Bildet som er hentet fra nettsiden til Peter Ljunggren viser ham selv og hans kone.
En av grunnene tl denne ensidige fokuseringen på Guds nåde og kjærlighet mot oss, er nok at pendelen ofte svinger. Mange er vokst opp i et kristent miljø de i ettertid har sett på som veldig fokusert på at man måtte holde seg unna alt som var syndig og galt, og det var det meste som fantes utenfor kirkens vegger. Senere har man sett at dette ble en ensidig negativ fokus, og man ønsket å frigjøre seg fra det. Men så har man helt ut barnet med badevannet og fulgt med pendelens svingning over i den motsatte grøften. Det ene var galt, det andre ikke noe bedre.
SvarSlettJeg har forsøkt å si til noen (men uten at jeg ser ut til å lykkes noe særlig): Hva sann kristenn tro og forkynnelse er, er ikke noe som bestemmes av en lokal predikant i en norsk bygd, ei heller hva vi sitter for oss selv og tenker. La Bibelen få dømme både vår oppvekst og vår nådtid. La oss se på hva Bibelen sier og ta utgangspunkt i det, og ikke la våre egne negative erfaringer få styre oss totalt. Dessuten gir det jo stor hjelp i å se på hvordan Kirken førte den kristne tro og forkynnelse videre. Dette må være rettesnor for oss i hva som er rett og galt, og hvordan vår forkynnelse skal være i dag.
Blir ikke nåden og Guds kjærlighet det sentrale, vil budene og formaningene komme i for stor fokus for oss. Men der nåden, kjærligheten og livet fra Gud er det bærende, der får også budene og formaningene til et hellig liv utføre det de var tiltenkt.
Ja,det är visst och sannt,BjornOlav.
SvarSlettVill vi få uppleva väckelse,så börjar det alltid genom omvändelse och bön.
Vad händer när vi vänder oss om till Jesus i omvändelse och bön?
Jo vi förtröstar och litar på Honom,inte på oss själva,men på Jesus!
Jag sitter och läser Öivind Andersens bok,och i dagens avsnitt läser jag;"Därför att Jesus är alltings Herre,blir också den som litar på Honom alltings herre!
Detta är något helt annat än vad vi vanligtsvis brukar tänka!
Vi ber Jesus göra oss starka,och vi går och väntar på att få en väldig kraft,men den väntan är till ingen nytta,för kraften ligger i att LITA PÅ och RÄKNA MED JESUS"!Där kommer sången in;
" jag är svag,men DU är STARK"!
Endast i Honom har vi vår styrka om vi är i omvändelse och bön till Honom!Då kan Han utföra sitt verk i oss!
Guds välsignelse!
Karin
Jeg ser godt dette poenget, Dagfinn. Det har vært mye "lovisk" forkynnelse i mange sammenhenger. Men det er langt mindre av det nå. Det jeg opplever er at en del av disse nye "nådeforkynnerne" tar utgangspunkt i noe som har vært. Ikke i dagens virkelighet, hvor det snart ikke finnes grenser for noe som helst. Flere av disse forkynnerne er vokst opp med denne "loviske" forkynnelsen, og nå i moden alder ser de dette i et annet lys. Det de gjør er å angripe fortiden.
SvarSlettDu sier også noe vist når du viser til at Bibelen må få dømme vår oppvekst og vår nåtid. Da ville mye se annerledes ut.
Omvendelse og bønn. Helt enig, Karin. Vi kommer ikke bort fra dette om vi skal ha vekkelse. Dessverre er det mange i dag som forlater denne vekkelseslinjen. Måtte Gud reise opp mange som taler sannhetens ord, slik de gamle gjorde. Håper det norske postverket snart sørger for at du får boken din. Hos oss er postgangen så elendig at vi får dagsavisen annenhver dag.
SvarSlettKan det være at de som driver "nådeforkynnelse" på en måte blander sammen to ting:
SvarSlett1) Møte negative mennesker med en forsiktig "taktikk"; unngå å støte dem vekk ved å si "hele evangeliet" med sitt fulle alvor. Bare være litt snill og grei og rund og si at "Gud er kjærlighet" osv.
2) Dyptpløyende, alvorlig undervisning for mennesker som har bestemt seg for å følge Jesus.
Jeg mener at "nådeforkynnelse" liksom aldri kommer lenger enn til pkt. 1. - Ellers mener jeg at alle vi som kan være feige, har lett for å være i pkt. 1, vi vegrer oss for å si alvorlige ting til mennesker.
Jeg tror Anno2008nym er inne på noe vesentlig her.
SvarSlett