Jesus, mitt alt. Om søster Claudia, del 1

Jeg tok en pause fra skrivearbeidet med den nye boken og dro til Mamre, til bønnekoia i går. Det er ett emne som opptar mine tanker for tiden, og det handler om "den første kjærligheten" til Jesus. Gjennom årenes løp har jeg hatt mye å gjøre med De evangeliske Mariasøstre i Darmstadt. Å møte noen av mine kjære venner der, enten det er noen av de norske søstrene som jeg kjenner godt, eller det er noen av Fransiscusbrødrene, så er det en ting som slår meg: Deres skinnende ansikter. Det er ikke bare ordene, men livene deres som bærer bud om at Jesus er deres ett og alt. Jeg kjenner på en slik fattigdom selv. Derfor ber jeg om å få en større kjærlighet til Jesus.

I går, mens jeg lot koiedøra stå åpen, og lyttet til regnet som lekte med en vannpytt utenfor, leste jeg på nytt et lite hefte som Mor Basilea skrev i 1974. Det er fortellingen om søster Claudia, som 35 år gammel rammes av blodkreft og dør. Hennes historie grep meg første gangen jeg leste den, og den er like gripende ved andre og tredje gangs lesning. Det er vel derfor unødvendig å si at jeg anbefaler dette heftet på det aller varmeste.

Søster Claudia tas opp i Mariasøsterfellesskapet i 1958, det året jeg blir født, og hun dør to år etter at jeg selv ble en kristen. Tre år senere, i 1961 kommer søster Claudia i en krise. Tiltrukket av andre krefter vender hun Jesus ryggen og trer ut av søsterfellesskapet på Kanaan. Men det varer ikke lenge før hun angrer seg, og mens mor Basilea er i ferd med å komme seg fra en alvorlig sykdom, vender hun tilbake til Kanaan, landområdet hvor Mariasøstrene holder til.

Det er en angrende Claudia som kommer tilbake. Hun gråter så mye over hva hun har gjort, at Mor Basilea, som måtte spares for enhver sinnsbevegelse på grunn av sin sykdom, ble bedt om å la søster Claudia få slippe inn til seg. Vi lar mor Basilea selv fortelle:

"Elsker du ikke du ikke Jesus, siden du kunne gjøre noe slikt? Det rammet henne i hjertet, kunne hun senere fortelle. Ja, det ble henne smertelig klart: Jeg har ikke elsket Jesus. Det var derfor jeg handlet feil. Hulkende sa hun: 'Jeg vil elske Jesus for enhver pris - kan jeg ikke få begynne igjen som Mariasøster?' ... I vår søsterfamilie lecer man utelukkende for, at Jesus må bli elsket og forherliget. Det må enhver søster være villig til å ofre for."

Mor Basilea var usikker på om søster Claudia kunne tas tilbake i fellesskapet. Hun og mor Martyria undret seg over om søster Claudia var sterk nok til å klare det noe spesielle livet i Mariasøsterfellesskapet. Men søster Claudia viste en slik genuin anger over det hun hadde gjort mot Jesus. Full av anger ba hun innstendig om å få komme tilbake.

"Så jeg tok henne i mine armer, ba med henne, velsignet henne og opptok henne enda en gang i vår midte i tillit til og visshet om, at for Gud er intet umulig," skriver mor Basilea.

Og det skulle vise seg at det var en riktig beslutning. Søster Claudias omvendelse var på ordentlig. Men det var noe som bekymret mor Basilea. Når man så søster Claudias ansikt så man knapt noe av Jesu glans og Hans fred. "Hennes ansiktstrekk var ennå så sterkt preget av det jordiske - så ubevegelige. Når hun ble opptatt tre år tidligere hadde vi også funnet dette påfallende," skriver mor Basilea.

Men kort tid etter at søster Claudia var kommet tilbake til søsterfellesskapet skjedde det noe avgjørende. Etter bare noen få uker ba søster Claudia om en ny samtale med mor Basilea, som da ikke kunne kjenne henne igjen.

"Hadde Gud ifølge sitt løfte tatt steinhjertet ut og gitt henne et bløtt, mildt, følsomt hjerte, fintfølende for synd? Jeg var dypt beveget, da hun igjen gråt hjerteskjærende over, hva hun hadde gjort mot Jesus," skriver mor Basilea.

Og dette var ikke noe kortvarig. I løpet av årene som fulgte kom søster Claudia flere ganger til mor Basilea, og hver gang kunne man tydelig se det verk Kristus gjorde i hennes liv. Det "ubevegelige" ved hennes ansikt var borte. Hun skinte. Hva var det som hadde forårsaket dette? Mer om det i neste artikkel. Jeg kan røpe såpass at det har med Guds Lam å gjøre.

(fortsettes)