Vær selv en helligdom og et levende ikon

Jeg holder på å lese en brevsamling fra GULAG arkipelet, det sovjetiske slaveleirsystemet. De som skriver disse brevene er ortodokse prester, munker og biskoper. Brevenes mottagere er de menneskene som har søkt deres åndelige råd. En av de som skriver er biskop German. Han ble forvist til det nordlige Russland i 1923, og satt i arbeidsleire i Volokolamsk, så i Sentral-Asia, før han havnet i den grusomme Solovki-leiren. Derfra gikk veien til Sibir, hvor han befant seg til han forsvant i 1937.

Til en kvinne ved navn Vera skriver han om de vanskelige tidene de opplever, blant annet hvor vanskelig det er å finne en kirke å kunne gå i. Til Vera skriver han:

"Vær nå selv en slik helligdom og et levende ikon."

Så skriver han gripende om de stjålne øyeblikkene de har i fangeleiren til å møtes: "Varmt og koselig blir det når jeg tenner smålampene og vi samles i Hans navn, fem av oss: To biskoper, en prest og to søstre. Hvor skrekkelig det ville ha vært om vi ikke hadde hatt denne glede."

En annen brevskriver er presten Anatolij Sjurakovskij. Han ble arrestert første gang i 1923 og sendt i forvisning. Etter et år og ni måneder kunne han vende tilbake til Kiev. I 1930 fulgte en ny fengsling, og han var i fangenskap til han døde av tuberkulose 10. oktober 1939.

"Jeg blir minnet om den tiden jeg satt i isolasjon i fire måneder, da jeg ikke bare var alene, men da jeg heller ikke hadde en eneste bok. De dagene glemmer jeg ikke så lett....De kjærtegn Gud gir oss på lidelsens reise, lar oss ane noe av den grenseløse glede og nåde som venter oss på vår himmelske Fars fang. Du husker hvordan vi tre på de førti martyrers dag leste lovsangen og Hellige Basilios den Stores ord: Skremmende er vinteren, dog søtt er paradiset, smertefullt er kulden, dog salig er evigheten."

Fader Anatolij minnes den hellige Ignatios, biskop av Antiokia, død 110, på vei til Rom for å dø som martyr:

"Etter et langt liv skrev han på veien til Roma: 'Nå først begynner jeg å bli disippel.' Jeg skulle så gjerne begynne å lære, så jeg kunne si med ham: - etter så lange, og akk, så overflatiske år: Jeg begynner å bli disippel. I mitt hjerte tror jeg at underet da vil skje, og at den smertefulle, men vidunderlige lidelsens gave vil bli virkelighet."

Jeg leser disse brev, og kjenner hvor mye jeg har å lære, av disse som har betalt en så høy pris for å følge Jesus.