Det viktigste

En blogg jeg følger med stor glede og interesse er Jonas Melins blogg:

http://www.barnabasbloggen.blogspot.com/

Her om dagen skrev Jonas Melin om det han anser som det viktigste. Bakgrunnen for artikkelen var en krise i hans egen forsamling, hvor et av medlemmene var blitt alvorlig syk. Jeg synes Melin er inne på svært vesentlige ting i sin bloggartikkel, og tillater meg å oversette deler av den. Utgangspunktet for Melins artikkel er 1.Pet 4,7-11:

"Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. Vær gjestfrie mot hvernadre uten å klage. Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet. Amen."

Vi lever i de siste tider. Hva er viktigst for oss som individer? Hva er viktigst i det kristne fellesskapet? Vi kan sammenfatte det Peter skriver i tre overskrifter:

BØNNEN OG RELASJONEN MED GUD. Det første Peter nevner er betydningen av å hegne om sin gudsrelasjon. "Vær derfor sindige og edru, så dere kan be." Det finnes mye som truer vårt bønneliv. Det er så lett at vårt åndelige liv blir overflatisk på grunn av alt som krever vår tid og oppmerksomhet. Jeg tror faktisk man kan si at det personlige bønnelivet er et temperaturmål som viser oss vår åndelige helsetilstand. Og at fellesbønnen i forsamlingen er en målestokk på forsamlingens åndelige helse. Derfor begynner Peter med bønnen når han taler om det viktigste.

KJÆRLIGHETEN OG GJESTFRIHETEN. Det andre er "å elske hverandre inderlig". Det er et herlig uttrykk! "Framfor alt skal dere elske hverandre", skriver Peter. Kjærligheten er tydeligvis det aller viktigste. Kjærligheten må være synlig og praktisk. Kjærlighet kan formidles på mange ulike måter: med ord og med oppmuntring, gjennom å dele og gi gaver, gjennom praktisk hjelp m.m. Peter nevner to konkrete uttrykk for kjærlighet:

1. "Kjærligheten skjuler en mengde synder", skriver Peter. Når man elsker hverandre holder man ut med andres svakheter og brister, og tilgir hverandre. Kjærligheten kan også tilrettevise når det trengs og det leder forhåpentligvis til at man omvender seg og får tilgivelse.

2. Gjestfrihet er et annet uttrykk for praktisk kjærlighet. Forsamlingslivet leves fremfor alt i hjemmet og derfor er gjestfrihet og åpne hjem blant det viktigste i forsamlingens liv. Vær frimodig og be hjem folk spontant. Det må ikke være perfekt når man åpner sitt hjem. La ditt hjem bli en plass for fellesskap.

Å TJENE MED SIN GAVE. Det tredje Peter skriver om er betydningen av at hver og en kommer i funksjon med sin oppgave. Gud har en oppgave for hver og en av oss og derfor har han gitt hver og en av oss en nådegave (minst en). Nådegaver er utrustning for tjeneste, en evne Gud gir for at hver og en oss skal klare vår oppgave. Vi er forvaltere, vi er ansvarlige for det vi har fått. Derfor er det viktig at du vet hvilke gaver du har og begynner å bruke dem i tjeneste for andre. Da blir du en god forvalter.

FORHERLIGE GUD I ALT DETTE. Dette er altså de tre viktige tingene i følge Peter: å be, å elske, å tjene. Så legger han til at vi skal la Gud forherliges gjennom dette. Gjør alt til Guds ære! Det kan synes selvklart men det er viktig å få sagt det. Det er ikke for at vi selv skal bli æret, men for at Gud skal bli æret og forherlighet når vi ber, elsker og tjener hverandre.

(Om litt vil du finne Barnabasbloggen blant linkene til bloggen min. Ta deg en titt innom der med jevne mellomrom. Jonas Melin har mye å gi.)