I går hadde Gud en overraskelse til meg! En kjær venn og god kollega, pastor Ivar Johnsen fra Toten frikirke ringte og lurte på om jeg ville treffe ham og en av bederne fra vekkelsen i Etiopia. Jeg var ikke sen om å be! Hvilken oppmuntring det ble.
Senbeto Wakene er en av lederne innen Mekane Yesus kirken, en kirke som har opplevd en kolossal vekkelse. Den etiopiske Mekane Yesus-kirken ble grunnlagt i 1959 og hadde da ca 20.000 medlemmer. I 1974, det året da revolusjonen i Etiopia fant sted, hadde den vokst til 209.000 medlemmer og 833 menigheter. Den var altså blitt tidoblet på 15 år. Allerede i 1991, etter det kommunistiske regimets fall. hadde Mekane Yesus-kirken 1.028.630 medlemmer og 2.586 menigheter. Til tross for politisk forfølgelse, borgerkrig og hungersnød hadde kirkens medlemstall blitt femdoblet i løpet av sytten år med kommunistisk militærdiktatur. Medlemstallet hadde i 1996 økt til 2.091.851 i 3.748 menigheter, altså en økning på 1.063.000 på fem år!
Mens snøen lavet ned ruslet Senbeto Wakene opp til bønnekoia. Etter å ha fått varme i ovnen begynte han å fortelle en svært fascinerende historie. Under den harde forfølgelsestiden kjente han at Gud kalte ham til å be. Men han fikk ingen med seg. Han spurte en av kirkens evangelister, men han våget ikke. I den tiden kunne man miste livet på grunn av et bønnemøte. Men Senbeto bygget seg en bønnekoie inne i skogen. Dit gikk han tidlig hver eneste morgen for å be, i lang tid. En dag kom en mann til ham og sa at han hadde lagt merke til at Senbeto gikk inn i skogen hver morgen, og lurte på hvorfor han gjorde det. Senbeto fortalte at han ba, og mannen ville bli med. Nå var de de to som ba. Etter hvert ble de 12, og de stormet himmelen med sine bønnerop. Og Gud svarte med å sende dem vekkelse.
Vekkelsen startet i 1988 med det som etter hvert er blitt kalt for pinsen i Granche. Menigheten i Granche skulle innvie sin nye kirke i 1988. Under innvielsesgudstjenesten ble kirkens område omringet av soldater. De ville forhindre at innvielsen tok til med den begrunnelsen at lokalene var bygd på ulovlig måte. Men kirken hadde papirene i orden. De kom likevel ingen vei med myndighetene. De på sin side truet de kristne med streng straff, låste kirken og gav beskjed om at kirken var stengt for all framtid. De kristne sørget. De hadde lagt ned en stor innsats på kirkebygget, og hadde klart å nedbetale all gjeld. Kona til han som skulle se til at mynighetenes befaling ble holdt, var medlem av menigheten. Hun klarte å overtale sin mann til å holde kirken åpen i 10 dager. I denne tiden kom de sammen for å be, særlig om nettene. De ropte til Gud. Det var ikke noe stillferdig bønnemøte.
Den tiende natten svarte Gud. Ånden falt akkurat på samme måte som pinsedag i Apgj 2. Naboene - og mange av dem var muslimer - så hvordan det falt ild fra himmelen ned over kirken der de kristne var samlet. De hørte tordenbrak og kjente lukten av brannrøyk. De løp til kirken fordi de trodde at den holdt på å brenne ned. De forventet å se hele menigheten brenne inne. Da de kom fram til området hvor kirken sto, ble de imidlertid møtt av en merkelig stillhet. Hele plassen var fylt av frykt og beven. Til slutt våget de mest modige seg fram til kirken og åpnet døren.
Synet de nå fikk se glemmer de nok aldri. Hele menigheten profeterte, tilba og lovpriste Gud i tunger! Dette var helt ukjente ting for denne lutherske menigheten. De hadde aldri bedt om noe slikt!
Fra nå av brant vekkelsen i området til Senbeto.
De startet med at han begynte å be alene i koia han bygget seg i skogen.
Nå satt han i bønnekoia på Skumsjøåsen. Vi delte med hverandre fra det Gud gjør, vi hadde et herlig fellesskap og så ba vi sammen. Det var sannelig litt av en overraskelse fra Gud en lørdag ettermiddag! I formiddag taler han i Toten Frikirke på Raufoss. Dessverre får jeg ikke hørt ham selv, da jeg taler i Filadelfia Kolbotn i formiddag. Men er du i nærheten av Raufoss bør du benytte den sjeldne anledningen!
Foto: Ivar Johnsen sammen med Senbeto Wakene i bønnekoia Mamre.
Så flott at du fikk dette besøket, Bjørn Olav. Og fint at Frikirken på Toten får en slik mann på besøk.
SvarSlettNår det gjelder vekkelsen i Etiopia, vil jeg anbefale Agne Nordlanders bok "Kirke i vekst og smerte", Luther Forlag 1998. Der beskriver han også denne hendelsen i Granche. Legg merke til at det er mye smerte og mange "problemer" i kjølvannet av den enorme veksten i Mekane Yesus kirken i Etiopia. Men det er tross alt bedre enn å ha alt i stillhet og ro - som i graven.
Ja, det var et rimelig spesielt besøk, som jeg kjenner dyp takknemlighet ved. Det er alltid spennende å møte mennesker som har opplevd vekkelse. Holder på å lese denne boken, som er absolutt anbefalelsesverdig.
SvarSlettDa jeg var i Sula Frikirke snakket jeg om deg og arbeidet med å samle vekkelseshistorien langs den norsk-svenske grensen. Og om bønne Marjas bønnealter.
Jeg spør meg selv, kan dette skje i Norge?? Vil vi være utholdende nok? Har vi det for komfortabelt og godt slik at vi ikke "trenger" Gud?
SvarSlettGud, skap i oss en lengsel etter vekkelse, en lengsel som driver oss inn i bønn.
Jeg er glad du fikk denne oppmuntringen, du som selv er til oppmuntring for så mange.
Hilsen karin.
Karin
SvarSlettDu er inne på noe særdeles viktig. Jeg er ikke sikker på om vi er villig til å betale den samme prisen som våre etiopiske venner betalte for å få vekkelse.