Vår kinesiske bror, Watchman Nee (bildet), sier noe som kanskje ved første øyekast kan virke selvfølgelig, men leser du det nøye en gang til, så vil du kanskje se at han har aldeles rett. Hør bare:
"Hva må eksistere før det kan finnes noen menighet? Det nye testamente viser oss klart og tydelig at det må eksistere to basis betingelser: Først: Den Hellige Ånds autoritet; for det andre: de grensene en lokalitet utgjør."
Nee sier at der hvor Den Hellige Ånd ikke er, der er det heller ingen menighet. Uansett hvor velorganisert denne menigheten er, og hvor flott kirkebygget eventuelt er. Menigheten er en kropp som Den Hellige Ånd uttrykker sine ønsker gjennom uten hindring. Nee skriver:
"Akkurat på samme måte som Herren brukte den kroppen som gitt Ham av Maria, når Han var her nede på jorden, slik bruker Han menigheten i dag. Det skjer gjennom Den Hellige Ånd. Menigheten i sitt høyeste kall er fremdeles Kristi kropp. Med andre ord, bare det som har evne til å uttrykke Den Hellige Ånds sinn kan bli kalt menigheten."
Watchman Nee understreker at den eneste autoriteten i menigheten er Den Hellige Ånd. Men han sier også at Ånden delegerer autoritet gjennom mennesker som er en del av Kristi kropp. Han skriver:
"Den Hellige Ånd skulle ha fullstendig autoritet i menigheten, da vil hele kroppen bevege seg uten hindring. Så snart det oppstår en hindring i en bestemt del, blir hele kroppen syk. Når alle er under Den Hellige Ånds autoritet, så kan Han bruke alle."
Nee er også inne på noe i denne forbindelsen, som er særdeles viktig i vår individualistiske tid:
"Herren har ikke gitt deg autoritet til å komme med dine egne forslag. Du er bare en kanal for autoritet, ikke autoriteten i seg selv."
Om vi bare kunne ha forstått dette siste. Problemet, slik Watchman Nee ser det, er at mange menigheter er ikke under Helligåndens autoritet, men lever etter sine egne forslag og interesser. Her har vi nok et stykke arbeid å gjøre de fleste av oss, om vi skal bringe menigheten tilbake til utgangspunktet: Åndens auoritet.
Utrolig bra sagt dette. Kunne du tenke deg å skrive en liten biografisk post om watchman nee.
SvarSlett¨
MT
Var det ikke Billy Graham som sa det at om DHÅ hadde forlatt jorden, hadde 90 % av alt kirstent arbeid fortsatt som før.
SvarSlettNå både håper jeg og tror at dette er en sterk overdrivelse, men dog er det en tankevekker.
Det er så uendelig trist å tenke på at så mange kristne i vesten sover. Folk som en gang bel sterkt brukt av Gud sover i sine flotte biler og sine flotte hus.
Hva må til for at de kan våkne.
Jeg klarer liksom ikke å tro at det er for sent. Ser så mange av mine nære kjære som trenger en oppvekker. Det virker ikke som de tenker en tanke på at Herrens gjenkomst nærmer seg veldig.
Hva må til. Hva kan vi gjøre. Jeg vet vi kan be,,men kan vi gjøre noe annet???
MT
Jeg skal med glede skrive om Watchman Nee's liv.
SvarSlettBilly Grahams utsagn er ganske dekkende for vår tids religiøse virksomhet.
Jeg tror heller ikke det er for sent. Jesus sier at vi skal arbede så lenge det er dag. Det viktigste er dog at vi gjør Guds arbeid, det som Han har velsignet.
Dette var et veldig interessant sitat fra Watchman Nee: "Akkurat på samme måte som Herren brukte den kroppen som gitt Ham av Maria, når Han var her nede på jorden, slik bruker Han menigheten i dag. Det skjer gjennom Den Hellige Ånd."
SvarSlettDet er som å høre gjenklangen av Cyprian fra ca. år 250: "Den som ikke har Kirken som sin mor, kan ikke ha Gud som sin Far." Cyprians poeng var det samme som Watchman Nees. Kirken lever og opprettholdes av Den Hellige Ånd. Å trekke seg fra Kirken, er å trekke seg fra Ånden. Den som vil nærme seg Faderen uten Ånden, får heller ikke med seg Sønnen.
Skal vi sette dette inn i moderne, protestantisk kirkeverdag, oppstår det mange spørsmål. Men ordene fra Cyprian og Nee hjelper oss tilbake til hvordan det egentlig er og bør være. Det kan jo være noe å tenke på for enhver av oss i vår tid.
Dagfinn:
SvarSlettVeldig interessant sammenligning! Jeg tror det er sant dette som Cyprian sier. Jeg tror heller ikke det er frelse utenfor kirken, men da definerer jeg ikke kirken som Romerkirken, men som Kristi legeme. Den siste uutalelsen vet jeg er kontroversiell, og den blir i særlig grad det i en tid hvor individualismen dyrkes som i vår. Men når vi leser om Kristi kropp, og kroppens betydning, kommer vi ikke utenom dette at det ikke finnes frelse utenfor den.
Hvordan skal vi så tillempe dette protestantisk kirkeforståelse? Se det, det er et interessant spørsmål. Watchman Nee er inne på kirkens lokalitet som en forståelse, nemlig at det finnes kun èn menighet på hvert sted. Er det en måte å se det på?
En menighet på hvert sted med mange forsamlinger er iallefall slik jeg ser det.
SvarSlettJeg blir veldig betenkt når en kretssekretær for en lokal indremisjon skriver i en lederartikkel at indremisjonsfolket bør ikke gå på møter i andre forsamlinger p.g.a det blir forkynnt så mye vranglære. De bør holde seg til seg selv og sin organisasjon. Da kan vi være sikker på all undervisning i indremisjonen er sunn. Jeg synes det flott med fellesmøter, men vi kan kanskje ikke forvente at indremisjonsfolket kommer til etter disse møtene vis de tar kretssekretærens ord på alvor.
Stener
Ja, det er jo egentlig det riktige at det finnes bare én menighet på hvert sted. Men i praksis er jo menighetene splittet i ulike kirkesamfunn og organisasjoner. Selv om man kan samarbeide om mye, er det tross alt uenighet. Såvel læremessig som organisatorisk. Det er ikke noe enkelt spørsmål å løse. Men jeg tenker vi må begynne med å søke bakover slik at vi (iallfall flest mulig) kan finne ssammen i stadig større grad av enhet. På den veien kan vi få hjelp av slike ord som dem fra Watchman Nee og Cyprian.
SvarSlett