Det har vært en underlig uke. Forrige helg hadde jeg seminar i Sula Frikirke. Allerede før jeg dro hadde jeg problemer med stemmen, men ved Guds nåde og gode hjelp klarte jeg å gjennomføre helgens tre undervisningsbolker, samt gudstjenesten søndag. Men på vei fra Ålesund til Åndalsnes forsvant stemmen helt. Og slik har det vart ved resten av uken. Merkelig følelse for en predikant å være stemmeløs. I tillegg til høy feber, har jeg hatt sterk hoste og har kastet opp rundt åtte ganger om dagen. Det er vedlig slitsomt for en som strever med diabetes type 1, og må sette sprøyter mange ganger om dagen. Det er også slitsomt når man sliter med hjerteproblemer. I dag kom jeg inn til lege, og det ble konstatert en hissig bakteriell infeksjon. Jeg har fått antibiotika, og det er det så lenge siden jeg har brukt, at jeg håper det vil ta knekken på bakteriene snart. Søndag førstkommende skulle jeg ha prekt i Toten Frikirke, men det ville ha blitt tidenes korteste preken, når jeg ikke får frem et ord.
Vel, nå kan jeg deppe og synes alt er trist og leit. Menn blir jo som regel mye sykere enn kvinner, men få ting har satt meg slik ut som dette. Særlig er følingene utfordrende, når den lille maten jeg får i meg, ikke blir værende der den skal. Men i stedet for å deppe, så velger jeg å sette min lit til Herrens utfrielse. Når Han finner at tiden er inne.
Jeg har tenkt på et ord fra Job, når jeg er blitt liggende søvnløs i timer. Det er Elihu som taler:
"Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde i natten." (Job 35,10)
Jeg kan ikke synge dem, men jeg henter dem frem igjen fra min indre verden. Det er flott at en har lært seg noen sanger utenat.
Samtidig takker jeg Gud fordi jeg vanligvis har stemme. Du verden hvor begrenset en blir når en ikke lenger får sagt noe. Men så kan jeg jo blogge, når kreftene tillater det. Det kommer en artikkel til utpå dagen i dag. Jeg er takknemlig om du vil be for meg.
Var vid gott mod BjornOlav,för Herren har omsorg om dej!
SvarSlettJag har ett ord till dej BjornOlav idag,till tröst!Det är från psalm84; 6-7.
Jag läste från Öivind Andersens dagliga ord i morse,och då kom jag att tänka på dej.Han skriver;
"Bibelordet idag talar om de som har sin styrka i Gud!DE är saliga!Vilka är de?De är de som har förlorat tron på sig själva,och för vilka livet ser nog så mörkt ut!Men just denna situation, får dem att se på Herren å räkna med Honom! Den som räknar med Honom,äger Honom också!En människa som har sin styrka i Herren,är stark mitt i sin svaghet mitt under sjukdom och vanmakt!Dessa vägar är Guds ord och löften!De som färdas på dem måste gå igenom trångmål. De kallas här för tåredalen.Men denna dal gör de rik på källor.De blir en dal,där flera källor springer fram,till välsignelse för dem,och för de människor ibland vilka de färdas!"
Bjorn Olav,förlora då inte modet,
se fram mot allt som Gud har lovat dej!
Var välsignad!Herren bär dej i sina armar!
Karin
Dette ordet ble til trøst for meg i dag: (Hebr 1, 3)
SvarSlettHan er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Tenk det. Han bærer alt ved sitt ord. Et ord fra herren kan løfte oss ikke bare i dette livet, men i hele evigheten. ET ord!
Vi ber om helse og ny styrke gjennom ditt ord for Bjørn olav herre. Kom til ham og løft ham opp, og la sykdomen miste sin kraft. Den rettferdiges lidelser er mange, men herren utfrir ham fra dem alle.
Guds fred Bjørn!!
MT
Vi er mange som ber for deg, Bjørn Olav. Hvil i dette. Vi skal bære hverandres byrder, sier skriften.
SvarSlettFikk en mail idag fra en venn som oppfordret meg til å be for deg.
Du har lov til å "deppe" og å være sliten nå. Paulus og andre i Bibelen ga også uttrykk for sine lidelser.
Men godt at du kan "tenke" lovsanger også.
Hilsen karin.
Takk for at det finnes venner og forbedere som dere. Hva skulle jeg gjort uten? Takk for alle bibelord. Natt til lørdag holdt det på å gå riktig galt for meg. Etter å ha kastet opp alt jeg hadde spist, omkring tretiden på natten, fikk jeg samtidig en kraftig føling. Alt svartnet, og stemmeløs som jeg er, fikk jeg ikke varslet noen i huset. Jeg tror en engel hjalp meg, til å famle meg frem til en flaske med brus som sto på gulvet. Og sakte kom jeg meg igjen. Hadde jeg ikke fått i meg sukker, og heller ikke fått kontakt med familien som lå og sov, vet jeg ikke hvordan det hadde gått.
SvarSlett