onsdag, desember 24, 2008

Har man en gang vandret til Betlehem, del 2





Det er ingen plass i herberget for Maria, som bærer Jesus, eller for Josef. Det er ingen plass i denne verdens herberger for Jesu disipler. Hvor farlig er det ikke hvis det med letthet skulle lykkes å skaffe mneg plass der. Hva har herberget og krybben til felles?


Advart av Gud i drømme nådde vismennene tilbake til sitt eget land langs en annen rute. De skulle inngå Herodes. I overført betydning det at den som Gud har ført til krybben, godt kan vende tilbake til seg selv, til sitt land og til sitt hus, men det må alltid være langs en annen vei. Det vil si at motiver, holdninger, måten å være på og mildlene som brukes, ikke lenger skal være de samme. Har man èn gang vandret til Betlehem, inntrer en gjennomgripende forvandling.


Det ble åpenbart for Simon at han ikke skulle dø for han hadde sett Frelseren. Å, hvor gjerne ville jeg ikke ha mottatt en slik forsikrin. Ikke dø uten å ha sett Jesus. Ikke med mitt legemlige syn, men virkelig å ha sett Ham, med troens øyne. Etter min død håper jeg å få se Ham på en annen måte.


Men det ble gitt Simon mer enn å se Jesus. Han tok barnet i sine armer. Herre, forunn også meg usynlig å få favne det lille barnet.


Engelen befaler Josef å ta barnet og dets mor og flykte til Egypt. Det er tider hvor vi er for svake, og at det derfor er bedre å unngå faren og trekke oss tilbake til et ensomt sted. Men det er nødvendig at vi tar med oss det mest kostbare: Jesus ... barnet, hvis litenhet og svakhet skal styrke vår egen svakhet. Og sammen med barnet dets mor, slik som den elskede disippelen tok henne til seg etter den niende timen. Mariamysteriet er uadskillelig fra Jesus-mysteriet. Begge er barnhjertighetens og kjærlighetens mysterium.

Av fader Lev Gillet, en munk fra Østkirken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar