En finne som fikk stor betydning for mitt liv

Det er to personer med finsksvensk avstamning som har fått stor betydning for mitt liv. Den ene var Frank Mangs, den andre får du høre om her:

I år har jeg kjøpt en julegave til meg, og jeg har til og med åpnet den før julaften! Det er snakk om dr.theol Astrid Andersson Wretmarks bok om den finske forfatteren Tito Colliander. Boken "Tito Colliander och den ryska heligheten" kom nylig på Artos förlag i Skellefteå.

Det var i 1989 at jeg skiftet bekjentskap med Tito Collianders forfatterskap for aller første gang, gjennom boken: "Gresk ortodoks tro og livssyn", utgitt av det lille norske ortodokse forlaget Hl. Trifon forlag.

Boken ble en veldig øyenåpner for meg inn i Østkirkens teologi, liturgi og tenkemåte. Blant annet merket jeg meg, det for meg den gang oppsiktsvekkende og forfriskende utsagnet som forordet innledes med:

"Den ortodokse Kirkens trosliv, er det sagt, kan man ikke lære å kjenne ved å studere, men ved å leve. Man finner det ikke i den teologiske vitenskapen, men i gudstjenesten, i munkenes celle, i den enkle kvinnens bønn, i martyrenes dødsberedskap, i det hele tatt i det som lever. Man ikke ikke nærme seg det utenfra, bare innenfra."

Nå ser jeg til min store glede at hun som har skrevet denne biografien om Tito Colliader bruker dette som et sitat på forsatsbladet i boken. Her ligger nemlig en stor hemmelighet, som vi som nærmer oss Østkirken utenfra, må forstå!

I Tito Collianders forfatterskap finner man et kristent livssyn som har sitt utspring i hans russiske barndomsmiljø. Det var i Russland han stiftet bekjentskap med Den ortodokse kirke. Hans bøker gjennomsyres av det jeg vil kalle for den russiske menneskeligheten.

Nå gleder jeg meg veldig til å ta fatt på denne biografien. Blant annet fordi forfatterinnen forteller om Tito Collianders forhold til sin åndelige veileder, prestmunken fader Johannes i Nye Valamo kloster i Finland. Det er spennende at Astrid Andersson Wretmark også har oppsøkt mange av de stedene hvor Colliander har vært. Blant annet Petchory, den gang på finsk side, nå på russisk, og som jeg selv har besøkt en rekke ganger. Her finnes nemlig det meget kjente klippeklosteret. Dette meget vakre klostret ble grunnlagt allerede i 1472 av presbyter Ioann. Jeg skal komme tilbake til dette klostret i en senere artikkel.

Tito Colliander har på en måte litt av skylden for at jeg fikk en så stor kjærlighet til Østkirken, og gjennom den gikk jeg del i dens rike bønne- og liturgiske liv. Den lille boken, trykket i det lille norske ortodokse klosteret, ble til stor velsignelse for meg, og et aldri så lite vendepunkt. Derfor skal det bli spennende å lære Colliander selv å kjenne.