tirsdag, desember 09, 2008

Inkarnasjonens mysterion, del 1



I en av Messiasprofetiene, nærmere bestemt Jesaja 9,6, omtales Messias som "Veldig Gud". Når den tidlige kirken skal formulere sin bekjennelse, lyder det slik:

"... Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske." (Fra Nikea 325/Konstantinopel 381)

En sann tro er bygget på inkarnasjonens under: at Gud blir menneske. Dette ordet "inkarnasjon" er kanskje det vakreste av alle ord som omhandler vår kristne tro. På en måte er det det "umulige dogmet". Vårt syn på det som kalles for kristologien er helt avgjørende for vår frelse. På den ene siden har en jødisk Messias-bekjennelse, der Messias er blott og bart menneske som alle oss andre. Forskjellen er at Han er utvalgt til sin Messias-rolle. Vi finner mennesker innen den såkalte "hebreervekkelsen" som hevder dette i dag. Men dette er altså ingen kristen bekjennelse. På den andre siden har vi de som skildrer Kristus som et slags himmelsk vesen, kommet til jorden for å frelse mennesker. Mellom disse to synene har vi den kristne bekjennelsen, som kommer klart til uttrykk i det som kalles den nikenske trosbekjennelsen. Kristus er: "sann Gud av sann Gud..."

Under over alle under er dette: "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss..."

Om Kristus kun var et menneske som ble utvalgt til sin rolle, kunne Han ikke være Frelseren. Vi vil også fortsatt være i våre synder om ikke Jesus ble født slik Han ble: "For oss mennesker OG FOR VÅR FRELSES SKYLD kom han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske." Jomfrufødselen hevder enkelte er ubetydelig, og det er liksom ikke så farlig om man tror på den eller ikke. Men om ikke Jesus var blitt unnfanget av Den Hellige Ånd og født av Jomfru Maria, ville Jesus bare ha vært et vanlig menneske, og som sådant ville Han ikke hatt noen makt til å frelse oss. Da ville vi fortsatt være i våre synder, og gå fortapt.

Så det er ikke bare Jesu død, og Hans oppstandelse som er avgjørende for min frelse. Det er også selve utgangspunktet: inkarnasjonen.

I neste artikkel skal vi se nærmere på inkarnasjonstanken i den tidlige kristne kirke.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar