I april i fjor talte vekkelsesforkynneren og bibellæreren Richard Owen Roberts, her sammen med sin kone, på Hjerterop for vekkelse, en årlig konferanse som holdes i North Carolina. Der sa Owen Roberts blant annet: "I en sann vekkelse er alle øyne vendt mot Kristus. Alt hva djevelen trenger å gjøre for å ødelegge en sann vekkelse, er å få menneskenes øyne vekk fra Kristus og over på noe annet. Det kan være en helt legitim ting, men likevel får det oss vekk fra Kristus."
Jeg tror Richard Owen Roberts har alldeles rett. Vekkelse handler om å feste øynene på Kristus, og la synet av Ham endre ens liv totalt. Og det er dette vi virkelig trenger. Problemet er bare det at vi ikke ser det! Vi er så opptatt av alt mulig annet. Men det er slik at selv det gode, kan bli det bestes aller verste fiende.
"Ingen er større enn sitt bønneliv," sier Leonard Ravenhill. Og så legger han til:
"Den pastoren som ikke ber, han leker. Vi har mange som organiserer, men få som kjenner på smerte. Vi har mange sangere, men få som ynker seg, vi har mange forkynnere, men få som kjemper, vi har mye frykt, men få tårer, vi har mye mote, men lite lidenskap."
Med ordene smerte, ynk, kamp, tårer og lidenskap, taler Ravenhill om mennesker som ser den åndelige nøden rundt seg, og som innvier seg i bønn og kjemper i bønn. Dem er det få av.
Hadde vi virkelig forstått hva som skjer når vi ber, og den kraften som finnes i bønn, så hadde bønnemøtene vært de sammenkomstene i menigheten som samlet flest folk. Men 4-5 på et ukentlig bønnemøte viser egentlig trosnivået i menigheten! Det er sannheten. Måtte det få oss til å våkne!
Når menigheten vi tilhører tillater synd i sin midte, og brorparten av menigheten uteblir fra bønnemøtene, og menighetens ledelse aldri dukker opp på disse bønnesamlingene, da nærmest skriker svaret ut mot oss i all sin grelle virkelighet: En slik menighet er i ferd med å dø, og den trenger desperat VEKKELSE! Det hjelper ikke mye om denne menigheten har aldri så mye aktiviteter og flotte arrangementer. Den har kanskje navn av å leve, men den er døende. Hvorfor? Fordi bønnen er åndedrettet i menigheten, og uten dør den. Den trenger å vekkes på nytt, og nøden må legges ned i våre hjerter.
En gammel forkynner sa det slik for mange år siden: "Saul kunne organisere, men David kunne spille på harpe!"
SvarSlett(Sitert etter hukommelsen)
Mvh.
CatoI.
Ok, men jeg forstår ikke helt hvor du vil med sitatet, CatoI
SvarSlettForskjellen ligger i salvelsen. David brakte Guds nærvær med seg ved sitt harpespill og sang!
SvarSlettDet er vel der forløsningen ligger?
Vi forkaster ikke organisasjon, men uten hjerteforholdet, og det å se at Guds menighet er en organisme med Krisus som hode, er vi ute og kjører!
Mvh.
CatoI.
Bra artikkel og godt fokus.
SvarSlettDet handler om å lære å bli kjent med Jesus som er en kontinuerlig prosess. En kan aldri bli for godt kjent med Ham. Dette gjøres gjennom at vi bringer tid med Ham. Problemet er at mange ikke skjønner helt hva dette vil si.
Mange vet dette, men vet ikke hvordan det skal gjøres i praksis. Har gjerne med at folk forbinder bønn med noe kjedelig, nærmest en plikt.
Bønn er jo det som er kjernen i vårt evangelium, det er der mennesket og Gud møtes. Der utveksles tanker, ord og bilder. Med andre ord. Der hører vi hva Gud vil si oss.
Det er kjærligheten som er drivkraften til dette, vel å merke Guds kjærlighet. Guds kjærlighet som gis til oss, ved at vi spør Gud gi oss denne. Guds kjærlighet som gis er kun av Guds nåde, ikke fortjent. En kan forsøke å få tak i denne kjærligheten, men det er ikke godt nok, kun ved at vi tar den imot.
Denne kjærligheten skjer når vi ber, og det er dette menigheten trenger og er essensielt idag. Vi kan organisere, planlegge, lage show og arrangementer. Vi får små resultater. Vi trenger noe som skjærer igjennom, og dette er bønnens kraft. Gjennom bønnen fødes ilden og brannen frem, den ild som driver en til å gjøre Guds vilje, den ilden til å tenke Guds måte å gjøre tingene på. Vi trenger Guds ideer, fremfor menneskelige ideer. Det som er født av Gud seirer over verden. Vi som kristne må ikke tenke at det er lederne/pastorer som skal bringe vekkelsen, de er riktignok viktige, men det er hver enkelt, og hver enkelt har et ansvar. Vi må faktisk velge dette. Gud sier gå, men mange klarer knapt å høre dette. De er så fastsatt i eget tankemønster. De skjønner ikke engang at det er Gud som sier dette. Vi er nødt til å tørre å respondere på det Gud sier. Gud har lovet oss at Han vil være med oss. Som Jesus sa: "Se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende".
Ja, så sant så sant!
SvarSlettVäckelse handlar om att fästa sina ögon på Jesus!
Och jag skulle vilja tillägga hela vår frälsning,och vårt liv med Jesus,handlar om att vi verkligen är "Fixerade av Honom!
Jag läser just nu boken
Jesus den eneste,av Mor Basilea Schlink,den jag fick av dej BjornOlav å där talar hon om hur viktigt det är att vi verkligen ser upp till Jesus och har hela vår längtan till Honom vår Brudgum!
"Fäst dina ögon på Jesus
se upp till Hans Strålande Gestalt!
Du ska se att allt omkring dej Strålar av Frid!
I Ljuset av Hans Ära och Makt "!
Karin
Fant denne litt triste artikkelen om Europa....
SvarSlettFrozen Lake, Frozen Spirits
http://bible.org/page.php?page_id=5109
EW
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettGod nytt år!
SvarSlettVeldig fin artikkel Bjørn Olav. Viktig! Det utfordrer meg.
Enig, CatoI. Jeg tror også som du at salvelsen er nøkkelen. Vi trenger Den Hellige Ånd, og hjerteforholdet til Jesus. Her ligger nøkkelen, her finnes lengselen og dette er vårt store behov.
SvarSlettVelkommen til bloggen Haavard. Du setter ord på det jeg tenker. Den kontinuerlige læreprosessen er det viktig å forstå. Utfordringen ligger her for mange, tror jeg. Vi må vedlikeholde forholdet til Jesus. Daglig. Gjennom bønnen og Ordet.
SvarSlettKarin
SvarSlettBoken "Jesus den eneste" håper jeg mange kunne lese. Den handler om den første kjærligheten. Den må tennes på ny.
Takk Kasper, godt velsignet nytt år til deg også.
SvarSlett