Da jeg ble en kristen på begynnelsen av 1970-tallet fantes det fortsatt evangelister. I dag blir de sjeldnere og sjeldnere. Innen pinsebevegelsen har det vært en merkelig tradisjon, hvor evangelistkallet har vært første steg på å bli forstander for en menighet. Som om evangelistkallet var litt mindre verdt enn det å være forstander.
Jeg husker evangelister som kom til Gjøvik: Martin Omdal fra Vennesla som fikk en rik tid her, hvor mange omvendte seg til Gud. Han kom hit sammen med Kai Karlsen. Det var sterk omvendelsesforkynnelse. Jeg husker det sterke møtet med den argenitinske verdensevangelisten Luis Palau (bildet). I forbindelse med Love Europe konferansen i Offenburg i Tyskland en gang på 80-tallet, fikk jeg være sammen med Palau en hel dag. Det gav sterke inntrykk å sitte alene med denne mannen som har vunnet hundretusener av mennesker for Jesus. Og i dag mens disse linjene skrives kommer meldingen om at Norges Billy Graham, John Olav Larssen er død, 81 år gammel.
Hvem følger i sporene til Martin Omdal og John Olav Larssen, og alle andre evangelister som dette landet har hatt? Oslo ble skaket av vekkelsen under den finsk-svenske evangelisten Frank Mangs, som vant mange mennesker for Gud. Hvem følger i hans fotspor?
Foruten de fire evangelistene - Matteus, Markus, Lukas og Johannes - som hver på sin måte har gitt oss Det nye testamentes evangelieberetninger, møter vi tidlig i Apostlenes gjerninger en utpreget evangelist: Filip.
Han ble opprinnelig kalt som diakon, og skulle ta seg av diakonale oppgaver i den første menigheten, jfr Apgj 6,5. Men kallet utvides også til å gjelde evangelistens gjerning. Det skjer blant ikke-jøder, i byen Samaria. Det karakteristiske ved evangelistens gjerning finner vi da også beskrevet her: "Filip kom da ned til en by i Samaria, OG FORKYNTE KRISTUS FOR DEM." (Apgj 8,5)
Dette er evangelistens overordende mål: Å forkynne Kristus! Han er ikke lærer eller pastor, han forkynner Kristus til omvendelse, med de medfølgende tegn.
I Samaria ble folk frelst, krøplinger gikk, onde ånder ble drevet ut, og mange med ulike sykdommer ble helbredet. "Og det ble stor glede der i byen." (Apgj 8,8) Deretter døpte han skarer av mennesker, både menn og kvinner, som var kommet til troen.
At evangelistens hovedgjerning er å peke på Kristus, og lede mennesker til tro, ser vi et godt eksempel på i Apgj 8,26 flg, i beretningen om Filip og den egyptiske hoffmannen. Leser vi den beretningen nøye, ser vi at Filip hjelper egypteren til å se Kristus ved å hjelpe ham til å forstå den teksten han leser fra profeten Jesaja. Det fører til at egypteren blir frelst og døpt.
Når apostelen Paulus skriver om tjenestene som skal finnes i den nytestamentlige forsamlingen, så finnes evangelisttjenesten med.
"Han er det som ga noen til .... EVANGELISTER." (Ef 4,11)
I brevet han skriver til sin nære medarbeider Timoteus, som også var hyrde, skriver han:
"Men hver du edru i alle ting. Lid ondt, GJØR EN EVANGELISTS GJERNING, fullfør din tjeneste." (2.Tim 4,5)
For meg personlig er dette ordet fra 2.Tim 4,5 veldig spesielt. Det var nemlig dette ordet som ble lest da jeg i sin tid ble ordinert til pastor i Det norske Baptistsamfunn på landsmøtet i Langesund. Jeg har alltid kjent at evangelistkallet har vært en del av mitt kall, og jeg skulle ønske at jeg hadde fått se mer av den siden ved min egen tjeneste.
Vi trenger evangelister. Landet vårt må reevangeliseres. Måtte Herren reise opp uredde, djerve evangelieforkynnere salvet av Den Hellige Ånd, som kan ryste denne nasjonen med et klart budskap om frelsen i Jesus alene.
Det er sikkert ikke bare en årsak til at evangelistene tilsynelatende er forsvunnet. Før var de jo der, og det var vekkelser store eller små rundt om kring. Nå har jeg inntrykk av at det stort sett er Vestlanske Indremisjon som melder om slikt!
SvarSlettDet har stadig blitt hardere å leve som evangelist, så veien tilet pastorkall har nok for mange vært fristende, og kanskje nødvendig for å overleve.Dette var en del oppe til debatt blant pinsevenner og frie venner på 70-80 tallet, kanskje også senere.
men at det har med den åndelige situasjonen blant kristenfolket å gjøre, er helt uten tvil.
Mvh.
CatoI.
Takk for innspillet, CatoI. Det er en interessant observasjon du kommer med! Det ser ut til at det er våre lutherske venner som opplever vekkelser, mens det er mer stille hos de pinsekarismatiske! Jeg har spurt meg selv om hvorfor mange ganger. Det er ikke det at jeg ikke fryder meg over at mennesker blir frelst i de lutherske sammenhengene, for det gjør jeg. Men altså - til tross for at de har et annet dåpsyn, så velsigner Gud deres virksomhet! Det er tankevekkende. Kan det ha sammenheng med forkynnelsen? Av lov og nåde?
SvarSlettJeg tror også du er inne på noe særdeles viktig: Det er ikke lagt til rette for evangelister. Ikke når det gjelder møter og møteuker, og lønnsmessig er det jo ikke noe å rope hurra for.
Hva kan gjøres med dette?
En av de gamle evangelistene i Baptistsamfunnet fortalte meg at en tid ble ikke evangelistene invitert til det årlige predikantmøtet. Det var bare for pastorer. Nå er det heldigvis slutt på denne forskjellsbehandlingen, men så er det da også bare et par evangelister igjen i hele Baptistsamfunnet!
Men du har rett - det har selvsagt også med den åndelige situasjonen blant kristenfolket å gjøre. Vi må vekkes!
" til tross for at de har et annet dåpsyn". Mener du at de som tror at barnedåp er det rette ikke har del i Guds velsignelser?? Gud velsigner da virksomhet i mange ulike konfesjoner som til dels har ulike syn på ting. Da er det nødvendigvis flere som må ta feil på ulike områder, men Gud bruker oss selv om vi ikke er perfekte og missforstår ting.
SvarSlettViktig ting du tar opp her! Veldig bra. Selv er jeg vant med vekkelsesmøter/teltmøter og tilreisende predikanter/evangelister. Har også vert vekkelser her på Karmøy hvor jeg kommer fra. Vekkelsene begynner ofte med møteuker hvor tilreisende evangelister er på besøk. Fortsatt fungerer det på den måten på bedehusene her, og av og til blir menesker frelst.
Veldig mange snakker om at vi må gjøre ting på nye måter nå når vi lever i et postmoderne samfunn. Jeg er ikke så sikker på det. Det har vel heller med det dere allerede påpekte, "den åndelige situasjonen blant kristenfolket..."
Nei, jeg mener ikke det, Kasper. Nå kommer CatoI fra en sammenheng hvor troendedåp er den dåp som praktiseres, hvilket også jeg gjør. På begge sider - enten man har et barnedåpsyn eller troendedåpsyn tenker man vel at man har rett. Og har man rett har man vel Gud på sin side. :D
SvarSlettDa blir det litt vanskelig når Gud velsigner de som døper barn, mens ens egen sammenheng ikke opplever vekkelse. På samme måte som det ville være vanskelig for en med barnedåpen som bases, ikke opplever vekkelse, mens vekkelsen skjer hos baptistene, pinsevennene og de frie venner! :D
Av og til er det veldig greit at man skakes litt i sin egen oppfatning!
Jeg forstår ikke helt det. Om baptistene, pinsevennene eller de frie vennene i mitt område opplevde vekkelse, men ikke vår egen menighet, hadde ikke den første tanken som slo meg vert at det måtte være pågrunn av feil dåpssyn eller at vi hadde en eller annen feil læresetning i vår teologi. Som sagt så har det vert vekkelser i ulike konfesjoner. Jeg forstår ikke at dåpspørsmålet er SÅ viktig at Gud ikke velsigner de som tar feil i akkurat det.
SvarSlettDet er noe annet om man snakker om sentrale ting som hva evangeliet er og direkte vranglære. Dette drar oss forsåvidt videre på spørsmålet om hvor grensen går mellom hva som er vranglære og hva som bare er en annen mening.
Nei jeg ville heller sett på andre ting. Kanskje menigheten med vekkelse har vert trofast i bønn, kanskje de har tydelig og god disipplegjøring som gjør tydlige vitner i hverdagen...
(akkurat angående dåpsspørsmålet er jeg usikker. Men jeg er oppvokst i barnedåp tradisjon)
Om en er usikker på dåpsspørsmålet så er det bare å lese i Bibelen. Du finner jo ikke et skriftsted som omtaler barnedåp.Derimot taler alle skriftsteder om at de kom til troen, etter forkynnelsen.Den Norske Statskirke er blitt lurt av satans listige angrep.
SvarSlettGerd