Menno Simons hører med til de mest profilerte skikkelsene innen anabaptismen. I en serie artikler skal vi se litt nærmere på denne mannen, hvis skrifter har fått stor betydning for mitt eget liv og teologiske tenkning.
Disse korte biografiske opplysningene gir et lite omriss av hans liv:
Han ble født i Holland i 1496. I 1524 blir han presteviet i den romersk-katolske kirke, og virker som prest i nærmere elleve år. Allerede tidlig uttrykte han tvil når det gjaldt visse punkter i Romerkirkens lære, men det skulle gå mange år før han kom frem til evangelisk klarhet og overbevisning.
I 1536 blir han døpt som troende, og slutter seg til den anabaptistiske bevegelsen. Han begynner å virke som evangelist. Året etter blir han valgt til pastor og eldste og tjener så forsamlingene i Holland og i Nord-Tyskland til han dør i 1561.
Menno Simons slutter seg til den anabaptistiske bevegelsen 10 år etter dens begynnelse. Likevel skulle han bli en av dens mest innflytelsesrike ledere, kanskje den mest innflytelsesrike av dem alle. Det er ulike årsaker til dette. Blant annet det faktum at han døde en naturlig død i en alder av 65 år, mens de fleste øvrige lederne led martyrdøden. Fordi han fikk leve så lenge fikk han også mulighet til å tjene menighetene lenge med sin grundige bibelundervisning.
For en tid tilbake var jeg så heldig å komme over et ettbinds verk som kort og godt heter: "The Complete Works of Menno Simons." Det er en koloss av en bok på hele 1100 sider, og inneholder alle Menno Simons bøker i engelsk oversettelse. Selv om det er krevende å gå igjennom alle disse sidene, og dertil på et fremmed språk, er det verd innsatsen.
Boken innledes med "The Conversion of Menno Simon and his renunciation of the Church of Rome wherein is briefly and plainly nattated how, and for what cause he renounced popery, also his subsequent calling to the preaching of the Gospel." Det er nemlig hele tittelen på det første kapitlet, som er skrevet i 1554!
Menno Simons motto var 1.Kor 3,11:
"For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus."
Dette motto, som han gjentar ofte i sine teologiske arbeider, peker på hans Kristussentrering i liv og tjeneste.
Mennos etterfølgere ble kalt menonitter. Dette navnet ble senere antatt av den sveitsiske døpergrenen som emigrerte til Amerika. Idag er det omtrent 1,5 millioner menonitter i 75 land.
(fortsettes)
Følger med spenning dine artikler om kirkehistorie og anabaptister Bjørn Olav. Fint at ikke stykkene er for lange......
SvarSlettEW
Interessant!
SvarSlettJeg har et spørsmål: Amish People i USA, er de beslektet med mennonittene?
Er de anabaptister?
Mvh.
Cato
Jeg tror det er en ubetinget fordel å ikke skrive for langt. Dermed er det kanskje flere som fatter interesse for hvor interessant kirkehistorie er!
SvarSlettCato
SvarSlettJeg kommer med et svar lørdag. Det er blitt sent, klokka har bikket 01.00, så kroppen og sjelen lengter sårt etter puta.
Amish er en del av en anabaptistiske familien, og en del av den menonittiske grenen. Den menonittiske grenen omfatter både de "ordinære" menonitter, om man kan kalle dem det, og en konservativ retning som brøt ut for en del år siden da de mente det hadde sneket seg inn liberalteologi blant menonittene. Vi har hatt kontakt med begge gruppene. Amish er på en måte litt for seg selv, også blant menonittene. De har i varetatt en ganske streng og ofte regid forståelse av deres opprinnelse, som få menonitter praktiserer. De lever blant annet uten strøm og biler, og de snakker en egen dialekt, en blanding av amerikansk og tysk. Dessuten brukes tyske sangbøker.
SvarSlettInteressant!
SvarSlettTakk skal du ha!
Mvh.
Cato