Jeg tror at så lenge jeg har vært kristen har jeg hørt medlemmer av Den norske kirke, som også er medlem av en av de frivillige lutherske organisasjonene si at de får stå som medlemmer av Den norske kirke for å endre den innenfra. På de 37 årene som har gått siden 1972 har det motsatte skjedd. Taktikken om å påvirke Den norske kirke innenfra har mislykkes fullstendig. I dag er det forfallet og frafallet som mer og mer preger Den norske kirke, med tydelig vranglærende biskoper og prester i viktige bibelske spørsmål som omhandler ekteskapet og homofili. Derfor står det stor respekt av generalsekretæren i Norsk Luthersk Misjonssamband, Ola Tulluan (bildet) som nå har tatt skrittet og meldt seg ut av Den norske kirke.
Dessto mer tragisk er det at en tidligere kretsformann i Misjonssambandet, Einar Ståle Steinshamn gjentar den gamle ubrukelige formuleringen: "Ein bør prøve å påverke i Den norske kyrkje, i staden for å melde seg ut, eller å berre kritisere." Steinshamn sier dette til avisen Dagen/Magazinet i deres nettutgave lørdag.
Det er grunn til å spørre Steinshamn om hva han har klart å påvirke Den norske Kirke til de årene han har vært medlem der. Steinshamn sitter ennå i kretsstyret for Sunnmøre og Romsdal NLM.
Derimot - om medlemmene av Norsk Luthersk Misjonssamband hadde vært like tydelige som sin generalsekretær og meldt seg ut av en kirke som så tydelig kompromisser med Guds ord, ville det kanskje ha skapt så mye rabalder at det kunne ha ført til at veien videre ble snudd i riktig retning.
Da jeg var pastor på Raufoss møtte jeg en mann som var leder i daværende Indremisjonen. Omtrent hver gang vi møttes beklaget han den læremessige situasjonen i Den norske kirke, og mente den ble mer og mer uholdbar. En gang sa jeg til ham:
"Nå har jeg hørt deg si dette veldig mange ganger. Hvorfor melder du deg ikke ut? Det finnes et veldig godt alternativ for deg her på stedet: Den evangelisk lutherske frikirke."
Da så han på meg og sa: "Nei, jeg må bli i Den norske kirke og påvirke den innenfra."
Vel, han har fortsatt med medlemsskapet sitt, men det er ikke skjedd noen endringer i den retningen han hadde håpet og bedt for. Tvert imot er det blitt mye verre.
Her tror jeg du er inne på noe! Jeg tror folk flest sitter for fast i de norske tradisjonene. De våger ikke å bryte ut. Tror faktisk frykt hindrer dem. Hvem skal begrave dem? Hvem skal vie? Går de fortapt.
SvarSlettSelv har jeg meldt meg ut, og tenker på å bli medlem av Frikirken. De kaller seg en bekjennelseskirke. Det er vel det kirken er?
Du har helt rett. "Kom ut av henne!"
SvarSlettDet er nok mange grunner til at folk ikke melder seg ut. Det koster å bryte ut av noe man kanskje har tilhørt gjennom et langt liv og der man har sine venner og sitt fellesskap. Og kanskje finnes det ikke noe klart alternativ. Regner med at det er mange som har det vondt når de ser hva Statskirken godtar. Har stor respekt for de som velger å melde seg ut.
SvarSlettJeg er nok selv på vei ut, men tiden er ikke inne enda for meg.
Tove O
Du er inne på noe viktig der, Bjørn Olav. Du gir meg et puff i riktig retning
SvarSlettAnonym nr 1. Du er heldig som har et alternativ der du bor.
Min bestemor hørte til frikirken, men hun ble da begravd fra statskirken. Er dette virkelig et problem? Jeg forstår ikke de kirkelige reglene, desverre.
Karin.
ToveO
SvarSlettJeg tror vi må ta høyde for at vi er i ulike prosesser. Det er jeg selv for tiden. Det vi skal vokte oss for er å dra prosessene ut i tid, slik at vi aldri får landet. Det opplever jeg en del av de jeg har snakket med om dette gjør - og da sikter jeg ikke til deg. Vær i den prosessen du er, og la Herren lede deg.