Jerusalem, utvalgt av Gud - fremtidens by, del 1

Torsdag i neste uke setter min kone seg på flyet til Israel. Hun har vunnet en reise dit. Jeg skal holde fortet her hjemme, med Poirot og sønnen vår. Reisen unner jeg henne veldig, men jeg er litt misunnelig også! Jeg skulle gjerne ha vært i Jerusalem igjen, kanskje den vakreste, ja det er den vakreste byen i verden. Dette er jo Den store Kongens by. Dit skal Jesus en dag komme tilbake, da Han setter sine føtter på Oljeberget. Det kommer en dag når Jes 2,2-3 går i oppfyllelse:

"Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord til Jerusalem."

Jerusalem er stedet der himmel og jord møtes.

Så er det da også slik at det er Gud selv som har utvalgt byen:

"Men jeg utvalgte Jerusalem ... for at mitt navn skal bo der til evig tid... i Jerusalem som jeg har utvalgt ...vil jeg la mitt navn bo til evig tid." (Jes 6,6; 7,16 og 33,7)

Og det er kanskje dette som gjør byen så spesiell, at den har slik en dragningskraft. Den er utvalgt av Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, som har valgt å bo her med sitt nærvær.

Dette nærværet ble grunnlagt av Gud gjennom kong David. I 1.Kong 11,36 kan vi lese:

"Men hans sønn (altså Salomo) vil jeg gi en stamme, for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der."

Kong David skriver selv om det guddommelige nærværet i blant annet disse salmene:

"Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds stad... Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg ... Gud gjør den fast til evig tid. Sela. Gå omkring Sion, vandre rundt om det, tell alle tårnene! Gi akt på festningsvollene og vandre gjennom dets borger, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt. For denne Gud er vår Gud for evig og alltid." (Salme 48,2 og v.3, 9 og 13-15)

I Salme 132,13 leser vi dette:

"For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig."

Byen har alltid vært, og kommer for all framtid til å være den evige, udelte hovedstaden i Israel.

(fortsettes)