Kan du identifisere en bibelsk menighet? Del 1

I går leste jeg på nytt de særdeles radikale ordene til Jesus i Matt 7,13-14:

"Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

Noe mer aktuelt ord for vår tid enn dette skal man vel lete lenge etter! Vår tid preges nettopp av forkynnelsen om den vide porten og den brede veien. På den veien er det meste tillatt, så lenge den føles godt for den som går der.

Jeg ble sittende å tenke på disse ordene som jeg har uthevet med fet skrift. Om den trange porten. Det har sammenheng med at jeg leste en artikkel skrevet av en gruppe ledere som representerer Eastern Pennsylvania Mennonite Church, hvor spørsmålet som er tittelen på denne bloggartikkelen reises: Kan du identifisere en bibelsk menighet?

For det er jo så mange som utgir seg for å være Kristi forsamling. Det finnes endeløse kombinasjoner av lære og praksis. En kirke lærer oss at vi blir frelst gjennom sakramentene, og at disse sakramentene kan bare gis, om du er en del av den kirken, og kun gjennom en katolsk prest som er ordinert av en som står i suksesjon. Andre taler om det alminnelige prestedømme. Noen vil si at vi blir frelst ved tro alene, mens andre vil understreke betydningen av tungetale og mirakler som en del av det normale kristenlivet. Og slik kunne vi fortsette.

Alt kan jo ikke være rett.

Så sier noen: "Men spiller det da noen rolle? Gud aksepterer jo alle ærlige mennesker, gjør Han ikke? Og selv om det er mange forskjellige, så skal vi jo til samme sted, himmelen. Vi reiser bare forskjellige ruter."

Da må man jo spørre: Hvor mange veier leder til himmelen, egentlig?

Og det er her ordene fra Matt 7,13-14 kommer inn. Om den trange porten, og den smale veien. For Jesus sier jo veldig tydelig så det ikke er mulig å misforstå: Går vi på den brede veien som har den vide porten, ja da går vi fortapt. Det er kun den smale veien og den trange porten som fører frem.

Med andre ord: Det finnes bare to veier. Den ene fører oppover, den andre nedover. Det ene er himmelveien, den andre fører i den evige fortapelse.

Hva menes så med den brede veien og den vide porten? Jo, det er der hvor alt er tillatt, hvor man klipper og limer sin egen Bibel, hvor man ikke behøver å bekjenne sin synd og vende om, hvor det er helt i orden å være samboere, hvor man fortsatt kan leve verdslig. Hvor man kan dyrke både Gud og Mammon. Jesus sa at det siste var UMULIG, men ikke om du går på den brede veien. Der er det helt ok.

Jeg er redd for at tusenvis av såkalte kristne går på den brede veien. De er feilinformerte, for de går i feil retning! Det ser vi veldig tydelig når en leser disse ordene av Jesus:

"Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg dere som gjorde urett!" (Matt 7,21-23)

Hva karakteriserer den som går på den smale veien, og går inn gjennom den trange porten?

Les nøye vers 21:

"DEN SOM GJØR MIN HIMMELSKE FARS VILJE"

En sann troende kjenner Faderen og gjør Hans vilje. Kristus kjenner Ham, og gir ham evig liv.

(fortsettes)

Bildet viser medlemmene av den kinesiske baptistmenigheten i Kiev, Ukraina.