Jeg eier en Siddur som jeg er blitt veldig glad i. En Siddur er en jødisk bønnebok, og i min finnes det en definsjon på mennesket som jeg aldri har sett før. Men definisjonen er i grunnen så bibelsk som det er mulig å bli.
I Mishnah, et av hovedverkene i den rabbinske jødedommen, som er en del av den muntlige tradisjonen, og som også går under benevnelsen Den muntlige Torah (Loven) finnes det et ord på hebraisk: mav'eh. Dette er et synonym som brukes om mennesket. Innenfor den talmudiske tradisjonen så sier man at dette ordet kommer fra et rotord som betyr å be. Talmud, som er en samling med rabbinske diskusjoner om forståelsen av Loven, så definerer man mennesket slik:
Det er en skapning som ber.
Talmud sier videre om dette at den livgivende sjel er synonymt med bønn.
Dette synes jeg er veldig interessant. Det harmonerer veldig med Ole Hallesby som kaller bønnen for sjelens åndedrett.
I Salme 109 omtaler kong David seg selv på følgende måte:
"... men jeg er bare bønn." (v.4. Norsk Bibel 1988)
Bønn er med andre ord noe mye mer enn det å formulere ord. Ens eget liv kan omformes til bønn. Våre sukk, våre kroppslige uttrykk - f.eks den fortvilelse vi kjenner, de opprakte hender, dansen - alt dette er også bønn.
Og mennesket - ja det er skapt for bønn. Denne stadige kommunikasjonen med Gud, som også består av den aktive lyttingen etter å høre Guds stemme.
"...men jeg er bare bønn."
SvarSlettJeg satt akkurat nå og leste noe som Derek Prince har skrevet i boken "Krig i Himmelen".
Prince skriver:
"Noen mennesker leser bønner, noen mennesker fremsier bønner og noen mennsker ber.
Et menneske som virkelig ber, leser ikke bare en bønn eller fremsier en. Han blir selv bønn."
Prince henviser da til nettopp Salme 109. I orginalteksten står det: "Men jeg bønn".
Stener
Så spennende. Dermed fikk vi bekreftet denne jødiske definisjonen på bønn. Takk skal du ha.
SvarSlett