Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 9

En av de mest tragiske følgende av keiser Konstantins sammenblanding av stat og kirke - et samrøre som i seg selv er en abnormitet - er den makten som kirken plutselig fikk, i form av hær med blanke våpen. Så oppviser da også historien forferdelige grusomheter, gjort i Guds navn. Så totalt annerledes enn det budskapet Jesus kom med om å elske sine fiender, og hvis disipler kjennetegnes av at de skaper fred. Kirken, som institusjon, slik den fremstår som f.eks Romerkirken, har svært mye å svare for på dommens dag. Det står om Den store skjøgen at hun var "drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg så henne." (Åp 17,6) Videre, i Åp 18,24 tales det om Babylon, som må være Rom, og i den sammenheng leser vi: "I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige og alle dem som er blitt myrdet på jorden." Det er nok å nevne de titusener av anabaptister som er blitt myrdet med Romerkirkens velsignelse.

Korahs barn så for seg noe i fremtiden. Vers 10 i Salme 46 er profetisk:

"Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild."

I en av messiasprofetiene hos Jesaja kalles Jesus for "Fredsfyrste", jfr Jes 9,6. Hos profeten Sakarja forutsies det at når Messias kommer er han "saktmodig og rir på et esel, på den unge eselfolen". (Sak 9,9) Når Jesus rir inn i Jerusalem er det en oppfyllelse av denne profetien. Han rir ikke inn på en stor hest, som ville være symbolet for en hærfører.

Fredsfyrsten kommer! Det er nemlig når Jesus kommer igjen og setter sine føtter på Oljeberget en dag at Salme 46,10 går i oppfyllelse. Da innledes det Bibelen kaller for 1000 årsriket. Da oppfylles også profetien i blant annet Jes 2,4:

"Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig."

Hvilken dag det skal bli!

I mellomtiden skal vi som kalles Guds barn være med på å skape fred. Det er nemlig det som kjennetegner de som er Guds barn. Jesus sa det så tydelig:

"Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9)