Sjikane og ondskapsfulle kommentarer

De siste dagene har denne bloggen vært utsatt for et råkjør av en annen verden av sjikane og ondsinnede angrep rettet mot min familie og meg. Samtidig som disse anonyme kommentarene har kommet denne bloggen til del, er også vår datter utsatt for samme sjikanøse angrep på sin blogg. I dag skriver Benedicte åpent om hvordan hun har opplevd dette, og er samtidig åpen med sin egen sykdom. Jeg beundrer henne for hennes åpenhet, ærlighet og sårbarhet. Jenta vår har kjempet hardt for å mestre livet i mange, vanskelige år. Hun har stor glede av å blogge, og skriver om det som opptar henne i hennes hverdag som av og til er mer stabasiøs enn andres. Jeg synes derfor det både er sårt og opprørende at det finnes noen som angriper henne for at hun er åpen med livet. Kommentarene er ganske lik de jeg selv har fått. Vi har tatt kopi av dem.

Alle disse kommentarene er selvsagt skrevet anonymt. De kjennetegnes av harde utfall mot vår familie, de er fulle av sjikane, banneord, ondskapsfulle beskrivelser av familiens kamp mot alvorlig sykdom og direkte hatefulle uttalelser, noen av dem inneholder også trussler.

Enkelte har ment at jeg burde la disse kommentarene stå, slik at folk kunne få se innholdet. De mener at jeg feilbedømmer når jeg kaller dette sjikane, og er altfor hårsår. Dem om det. De har jo heller ikke lest dem. Innholdet av de siste kommentarene har vært av en slik karakter, at de ikke egner seg på trykk noe sted. De har et slikt innhold at de er svært krenkende, og jeg tror neppe noen ville la slike ting stå på trykk noe sted.

Det er interessant å merke seg at hatkommentarene har kommet når jeg har skrevet om forholdet mellom Israel og palestina-araberne, abort, jøder og den nye kjønnsnøytrale, såkalte "ekteskaps"-loven.

Jeg har valgt å skrive om dette for å gi til kjenne at vi ikke kommer til å akseptere angrep mot vår datter på grunn av hennes sykdom. Det er simpelt, det er feigt og direkte ondskapsfullt. Det er krenkende for henne, og det sårer oss som foreldre djupt.

Selvsagt må vi tåle saklige kommentarer som uttrykker uenighet med vårt ståsted og vårt syn. Jeg setter pris på alle som kommenterer, men skulle ønske at flere våget å stå for sine meninger med fullt navn. Det er altfor lett å sitte gjemt bak en datamaskin og angripe andre. Å bli angrepet for at man sliter med alvorlig sykdom, er åpen med det, synes jeg ingen burde bli utsatt for. Hverdagene til både meg selv, og vår datter er ofte svært utfordrende, med mange tilbakeslag. Vi er glad for alle oppmuntringer, all forbønn og alle som følger bloggene våre og kommenterer saklig.

Bildet er av Benedicte, tatt denne uka. Vi er kjempeglad i henne, og kjempestolt av at hun våger å være åpen med sin sykdom. Jeg har vært nedslått denne uka av at det finnes mennsker der ute som skriver så ondskapsfulle kommentarer til henne. Selvsagt anonymt. Det har også vært tungt å få slike ondskapsfulle kommentarer og beskyldninger om egen sykdom. Med hjerterytmeforstyrrelser, stoffskifteproblemer og en diabetes type en, med kraftige følinger er dagene vanskelige nok som de er.

Benedictes blogg finnes her: http://benedictechillout.blogspot.com/