Jesusbønnen og Jesusmeditasjon vis a vis "soaking"

En av bloggens lesere har utfordret meg på å skrive om forskjellene, eventuelt likhetene, mellom Jesusbønnen, Jesusmeditasjon og det som kalles soaking.

Jesusbønnen har jeg hatt erfaring med i eget liv siden 1988, den såkalte "soaking'en" er meg ganske fremmed.

Jesusbønnen er en eldgammel bønneform, fra den tidlige kristne tid, som først og fremst praktiseres i ens personlige bønneliv. Jeg vet om de som ber den sammen, men det hører nok mer med til sjeldenhetene. At den er mulig å be sammen med andre, og at man kan gjøre det med stort utbytte, er en annen ting. Men først og fremst er dette en bønnepraksis utøvd på det personlige plan. For den som lurer på hva Jesusbønnen er, så er den formulert slik: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder." Denne bes gjerne på den måte at man sakte gjentar ordene, og dveler ved ordenes innhold.

Soaking, slik jeg har forstått dette, handler dette om å bli værende i en tilstand hvor man hviler og nyter av Guds nærvær. Det er jo i utgangspunktet noe flott, som jeg ikke har noen problemer med. Jeg inntar gjerne horisontalen hjemme, når jeg hviler eller ønsker å bare være innfor Guds ansikt. Problemene for meg oppstår når dette skjer i det offentlige rom, i møtesammenheng. Jeg mener dette også hører hjemme i det private rom, altså når man er alene med Gud. Når dette skjer offentlig så blir det svært mye føleri, og faren er opplagt stor for dette blir kjødelig. Dessuten tror jeg det er umulig å "organisere" Guds nærvær, akkurat på samme måte som det for meg er noe merkverdig når man annonserer vekkelsesmøter. Jeg forstår at det siste er en bestemt type møter, men vekkelse er noe genuint av Gud, som Han sender når og hvor Han vil. For meg blir soaking for mye offentlig. Jeg mener dette hører hjemme i "lønnkammeret".

Jesusmeditasjon handler om å leve seg inn i evangelienes Jesusfortellinger. Det er en stund med Ordet, hvor en forestiller seg at en er deltager i historien man leser. Ved hjelp av enkle hjelpemidler som ordene "se, be og tilbe", lever man seg inn i teksten, bruker teksten til å finne bønne og takkeemner. Anbefales på det varmeste.