Livet i Kristus er uuttømmelig

I forbindelse med forberedelsene til dagens workshop om Jesusbønnen i Storsalen, leste jeg noe av fader Sofrony (bildet), som vil danne selve utgangspunktet for det jeg skal snakke om. Fader Sofrony, hvis borgerlige navn var Sergeij Sacharov (1896-1993), var uten tvil en av vår tids mer fremstående åndelige skikkelser. Han var en forvalter og en fornyer av den russisk-ortodokse fromhetstradisjonen der teologisk refleksjon og livet med Gud er ett. Her er hva jeg leste. Jeg foreslår at du leser det sakte, og leser det en gang til, kanskje mediterer over det, for det er dybde i dette:

"Livet i Kristus er på djupet uuttømmelig; å tilegne seg det er en langsom prosess hvor vi tar i bruk hele oss. Det guddommelige Navnets innhold og betydning avsløres kun gradvis. Selv bare en flyktig påkallelse av det kan varme vårt hjerte og være verdifullt.

Men vi må ikke stanse halvveis. Vår tid her på jorden er så kort og vi må utnytte hver time slik at vår kunnskap om Gud når modenhet.

Og når gleden i vårt hjerte og lyset i vår ånd smelter sammen og blir ett, da nærmer vi oss fullkommenheten."