Veivalg med motstridende følelser

Jeg kjemper med litt motstridende følelser for tiden. Kjenner jeg dras i to retninger, og vet at jeg må gjøre et veivalg. Nå er jo ikke dette noe spesielt. Alle opplever vi slike stunder i våre liv. Noen ganger er valget lett å ta, andre ganger er det forbundet med smerte, oppbrudd og blanede følelser.

Denne uka måtte jeg til legen nokså akutt. En øyebetennelse krevde en behandling ganske raskt. En lege skrev ut en resept på øyesalve. Jeg tenkte at dette i grunnen passer veldig godt på min sjelelige og åndelige tilstand: Jeg trenger å se! Besøket hos legen henledet min oppmerksomhet på tilstanden i den kristne forsamlingen i Laodikea. Menigheten der ble rådet til å skaffe seg "øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se." (Åp 3,18)

Så ble dette til en bønn i mitt liv. Om øyensalven - den åndelige.

I dag trenger vi et klart blikk. Slørete øyne kan føre til at man ikke ser veien man skal gå.

Mine mostridende følelser handler også om sviktende mot, og skuffelser.

Manglende mot til å ta avgjørelsen kanskje? Utsette hele prosessen er en av fristelsene.

Skuffelsen handler mest om å være skuffet over meg selv, men den handler også om skuffelsen over noen jeg regnet med i en viktig prosess.

En sa noe til meg for en del år siden, som jeg har tenkt mye på i ulike faser. Han sa: "Når Herren kaller deg, ikke se deg tilbake for å se om noen følger deg. Gå! Kallet ditt er å følge Herren, ikke mennesker. Regelen er: De fleste vil ikke forstå det kallet du er kalt til, Bjørn Olav. Men du må gå. Du skal svare for Herren, ikke mennesker."

Disse, hva jeg tror er profetiske for mitt livs vedkommende, ligner mye på det Jesus sier i Lukas 9,62:

"Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike."

Det er veldig radikale ord.