Å følge Kristus

Å dra langt av sted for å slå seg i lag med de fattigste, er det å leve farlig?

Ja, men det er ikke alt. Å gi sitt legeme til å bli brent, å dele ut alt det en eier, å sette alle sine krefter inn i kampen for rettferdighet, er det å leve farlig? Å sette all sin kraft inn på å kunne delta i en ny menneskehets fødsel, kan det være å leve farlig? Ja, men heller ikke det er alt. Det er oppgaver man kan ta på seg uten å ha en brennende kjærlighet.

Hvem lever da farlig? De som er villige til sammen med Jesus å gi sitt liv av kjærlighet, og sammen med Ham å gå gjennom død til oppstandelse.

Vil du, uten å se deg tilbake, følge i Kristi fotspor, vær da rede til kamp, til et liv i stor enkelhet, med et forsonet hjerte.

Hvor du enn er: Vær ikke redd for å kjempe for de undertrykte, de være troende eller ei. Søken etter rettferdighet krever et liv i sann solidaritet - ord kan så lett bli en sovepute. Forbered deg på den indre kamp som - koste hva det koste vil - gjør deg tro mot Kristus til døden kaller. En slik livslang trofasthet vil skape en indre enhet, sammenheng, som bærer deg gjennom alt du møter.

Er ditt hjerte forsonet, da ka du stå trygt i denne kampen, selv om den vil føre til farlige indre spenninger. En slik kamp vil ikke svekke deg, men den vil bli en utfordring som vi kreve alle dine krefter.

Dine intensjoner kan bli misforstått. Men hvis du ikke tilgir, hvis du nekter å forsones, hvilket bilde av Kristus er du da? Uten bønn for de som står imot deg, hvilket indre mørke! Mister du evnen til å tilgi, mister du alt. Alene kan du ikke gjøre så meget for andre, men sammen, i fellesskap, besjelet av Kristi kjærlighet, åpner veien seg fremover, veien som leder fra tomhet til et felles skaperverk. Og når et fellesskap blir en forsoningens og tilgivelsens surdeig i det samfunn som heter Kirken, da blir det umulige mulig.

Du prøver å være surdeigen, du vil elske din kirke, men ofte møter du indre stridigheter som river i stykker Kristi legeme, Hans kirke. Tegnet på de som søker forsoning er at de, mens de følger Kristus, mer ønkser å fullføre enn å ødelegge, helt til dens svakheter er forsvunnet.

Istedenfor korte skippertak, gi hele ditt liv, og dag for dag vil livet bli en skaperakt i pakt med Gud.

Bror Roger av Taize (1915-2005)