I går ble jeg gående å tenke på et vers fra det såkalte Kjærlighetens kapitel i 1.Korinterbrev 13. Det passer igrunnen godt når vi nå nærmer oss påskemysteriet: Kristi soningsdød og Hans seierrike oppstandelse.
"Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut." (v.12)
Jeg finner trøst og håp i dette: Gud ser alltid helheten. Jeg ser fragmentarisk, Gud ser dynamisk, Han ser hva alle ting fører til.
Det er en del hvorfor. Særlig nå når vi leser hva evangeliene har å fortelle om dramaet i påsken. I år har jeg i disse førpåsketider konsentrert min bibellesning om apostelen Peter. Han er vel den i disippelflokken jeg synes jeg kjenner best, fordi han er litt lik meg. Han har sine opp og nedturer, han reagerer så menneskelig, og jeg synes jeg kjenner meg igjen i noen av spørsmålene hans, og undringen hans. Jeg leser om Peters reaksjoner på at Jesus begynner å snakke om sin lidelse, død og oppstandelse. Og jeg forsøker å leve meg inn i tekstene. For det er så lett å fare så fort forbi, og ikke få med seg de menneskelige reaksjonene på spørsmålene som må melde seg i Jesu nærmeste krets. Om vi visste at en av våre aller beste venner hadde kun kort tid igjen å leve, så ville det prege oss.
Og det preger meg, for jeg strever med tanker rundt det å skulle dø. Jeg kjenner på tapet og vemodet over mennesker som har stått meg nær, og som nå er døde.
Derfor forstår jeg kanskje også litt av hvordan Jesu vennekrets måtte ha det, i tiden før påske.
I dag er det Palmesøndag, og mange av de som fulgte Ham, slapp gleden løs denne dagen.
Den jublende, sitrende gleden.
Og det er denne dobbelheten jeg kjenner på: På den ene siden - denne gleden som finnes i og hos Gud, og på den andre siden - døden og lidelsen.
Jeg tror det er viktig at vi ikke rømmer vekk fra det, men våger å kjenne på begge disse tingene. Fordi de løper side om side, til målet er nådd.
Og jeg forstår ikke alt dette. Jeg ser det bare i et speil, og det speilet de hadde på den tiden var ikke så flott som det som er avbildet her. I de speilene som fantes på Jesu tid, så man virkelig dunkelt.
Men det er en annen side ved dette, som Paulus understreker i 1.Kor 13, og det er dette:
"slik Gud kjenner meg fullt ut."
I den forvissningen kan jeg leve. Jeg er kjent av Gud. Jeg pleier å si at dette står ikke i Bibelen, men det kunne stått der: "GJENNOMSKUET - MEN DOG ELSKET."
Når det er slik, tåler jeg å ikke se alt, og forstå alt. Det er noe annet som er viktigere: Å vite at man er elsket.
Kjære Bjørn Olav.
SvarSlettGuds Fred
Tusen takk for denne vakre betraktningen.
Vil bare gjerne få ønske deg en God Påske, med hvile og fred, styrke og glede - over Jesus.
Hilsen til deg med et lite dikt:
HJERTETS DYP
La hele ditt hjertes dyp
være Mitt, sier Herren
la Meg skape visdom
og lære deg sannhet
i hjertets dyp
la ditt liv
dine gaver og talenter
være overgitt
i Mine hender, sier Herren
et liv der Jeg flyter i overflod
et liv der salvens duft
er sterk og nær
er et liv som er overgitt
til Meg
på hjertets dyp,
sier Herren.
Mvh i Jesu navn
Eva
Takk Bjørn Olav! Du setter ord på det jeg og tenker om dette og hist!
SvarSlettOg takk til Eva!
Hjerteforholdet - ja, det er hva Jesu er opptatt av!
Full overgivelse, "I surrender all", synger man så vakkert i menighetene, men forholder det seg virkelig slik?
Man kan sannelig lure når man ser og hører hva som foregår i menighetene.
Stor sorg fyller mitt hjerte!
Men med menneske-elskende mennesker som Deg, Bjørn Olav Hansen,
så er det dog litt oppmuntring, på Veien hjemover...
Du står nemlig bom fast - på Guds Fulle og Sanne Ord.
Og Du gjør det samtidig med Kjærlighet!
Agape.
Bry Deg ikke om all motstand! Det er mange ganger bra å ta et oppgjør med hva en står for og mener mange ganger, så sant!
Men her hviler Du på trygg grunn,Klippegrunn.
(tenker på debatten om overgrepene)
Takk også til MT for all oppbacking!
La oss løfte våre hoder, vår forløsning stunder til!
Jeg er kvalm og lei av det hele!
I Ham
sigbjørn
Kjære Eva
SvarSlettTakk for din hilsen, og for dine dikt. De betyr veldig mye for meg. Gratulerer med den nye tjenesten du har fått!! Gleder meg til å følge arbeidet videre.
En velsignet påske til deg og din mann, fra May Sissel og meg.
Takk Sigbjørn, for dine gode ord og din støtte. Den betyr mye.
SvarSlettMåtte Herren rikelig velsigne deg denne påsken, med sin nærhet, godhet, kjærlighet og nåde. Når jeg tenker på deg, tenker jeg på ordene Daniel 10,18!
Så fantastisk bra og inspirerende Bjør Olav!
SvarSlettDet er i sånne øyeblikk jeg er så fantastisk glad for at jeg følger med på bloggen din. Den har vært til stor velsignelse for meg, og når du skriver i dette hjørnet så er det helt unik! Jeg blir rørt til tårer, så vakker er det. Du byr på deg selv, og du er ærlig og ydmyk, samtidig som du peker på Han som har gjort alt, og bruker de vakreste tekstene som er skrevet i verden om han som utgangspunkt.
Nå skulle ikke dette vare en analyse som ligner mest på en skoleoppgave, men jeg ble bare så utrolig glad og oppløftet av å lese denne posten.