Det er få bøker som har utfordret meg så mye den siste tiden som Shane Claiborne's bok "Den uimotståelige revolusjonen". Jeg har vært innom dette på bloggen før, men hør bare:
"Hvis du spør folk flest om hva kristne tror på, vil de svare deg: 'Kristne tror at Jesus er Guds sønn og at han oppsto fra de døde.' Men om du spør en gjennomsnittsperson om hvordan kristne lever, blir vedkommende svar skyldig. Vi har ikke vist verden en annen måte å leve på. Kristne lever stort sett på samme måte som alle andre, de bare strør Jesus langs veien. Og doktriner er ikke særlig attraktive, selv om de er aldri så sanne. Få mennesker er interessert i en religion som ikke har noe å si til verden og som bare tilbyr dem et liv etter døden, når det folk virkelig lurer på er om det finnes noe liv før døden....
Jesus sier at riket er 'i oss', 'nær' og vi skal be om at det kommer på 'jorden som det er i himmelen.' Ikke rart at den første kristne menigheten ble kjent som Veien. Det var en vei, en måte å leve på, som sto i skrikende konstrast til verden. Det som ga de første kristne integritet, var det faktum at de kunne fornekte romeriket og i samme åndedrag si: 'Vi har en annen måte å leve på. Hvis du er lei av det Romerriket har å tilby, så inviterer vi deg til Veien.' Selv ikke de hedenske herskerne kunne ignorere den lille kjærlighetsrevolusjonen. Keiser Julian erkjente at 'de gudløse galileerne mater våre fattige i tillegg til sine egne.' Og Veien bestod av små celler som spredte seg ut over hele det gamle Romerriket. Selvsagt ble alle advart på forhånd om at dette nye riket var bakvendt og snudd opp-ned - de siste var først og de første sist, de fattige var velsignet og de mektige veltet ned fra sine troner. Likevel hadde det livet en tiltrekningskraft."
Jeg spør meg selv: Hvordan kan vårt menighetsliv reflektere de verdiene som Bergprekenen representerer? Hvor mye må endres før vi lever et liv i tråd med hva Guds ord faktisk sier?
Så la dem se at dere har møtt han som er lyset.
SvarSlettVær ike som dem som lever under loven der dem strides om hvem som har rett.
Han har kjøpt oss fri fra loven så vi uten fordømmelse kan stå framfor Gud å bekjenne våre egene synder i vishet om at vi møter nåde og ubetinget kjærlighet fra Gud som elsker oss først.
Å bli i Jesus er å jage etter å slippe kjødet som vil dømme og kritisere som dem skriftlærte som i sin iver glemmer det viktigste at Jesus elsker syndere lioke høyt som den selv rettfredige som følger den rette tro.
Jesus vil ikke at en eneste skal frastøtes hans rike selv om synden er rød som blod vasker han dem rene med sine tårer som gråter over verden.
La Jesus hjertelag følge oss alle så dem ser at vi kommer fra han.
Venn i Jesus