Så har nok et kirkesamfunn, denne gang Church of Scotland, fjernet seg fra Guds ord, og godkjent en åpent homoseksuell prest. Det var lørdag etter en flere timer lang debatt, at Scott Rennie (bildet) fikk 326 ja-stemmer fra forsamlingen han er aktuell som prest for. 267 som stemte imot. En egen Face Book side er opprettet til støtte for den homofile presten, som nå uttaler at han vil flytte inn i prestegården med sin partner. 500 av kirkens medlemmer har skrevet under på et opprop mot at Rennie skulle bli godkjent som prest.
Tidligere er den anglikanske kirken med sine 77 millioner medlemmer blitt splittet på samme spørsmål. Ved siden av disse to har en rekke kirkesamfunn endret syn og støtter nå homofile som vil bli prester i deres sammenheng. Vi ser den samme trenden i frikirkelige sammenhenger, og jeg tror det bare er et tidsspørsmål før vi også ser det samme skje i tradisjonelle pinseretninger. Påstanden vil kanskje vekke reaksjoner hos enkelte av bloggens lesere, men for bare noen få år siden var dette også en helt uaktuell problemstilling i de fleste av de sammenhengene hvor dette nå er akseptert! Strukturen med frie menigheter, som man har innen pinsebevegelsen vil ikke hindre dette, kanskje heller tvert imot føre til at man får menigheter hvor det er akseptert og andre hvor det ikke er akseptert. Da lander man ganske sikkert på standpunktet: vi er enige om å være uenige, som er et fullstendig uakseptabelt standpunkt for den som har Guds ord som sin autoritet. Et slikt standpunkt er uttrykk for rasjonalisme og ikke minst relativisme. Guds ord er derimot ikke relativt, og rasjonalisme er det motsatte av tro.
Sansynligheten er stor for at Den ortodokse kirke vil bli stående igjen som den eneste kirke som holder fast ved hva Guds ord sier i dette spørsmålet. Romerkirken er avhengig av hva paven sier, og vi kan få en fremtidig pave som sier noe annet enn dagens. I tillegg til Den ortodokse kirke vil vi ha noen få frimenigheter som holder fast ved "den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige." Bibelen forutsier nemlig et stort frafall i endens tid.
Det er en skremmende utvikling, det skal være sikkert. Jeg håper du ikke har rett mht pinsebevegelsen, men det ville ikke være så merkelig når en tar i betraktning en del av det vi har sett skje i Lakeland.
SvarSlettDet er meget merkverdig å merke seg at svært få ser sammenhengen mellom fravikelsen fra skriftens ord om kvinners prestetjeneste og spørsmålet om homofile samboendes rett til prestetjeneste. Jeg sier dette, fordi begge deler dreier seg om ulydighet mot Guds evige ordninger. Jeg har fortsatt til gode å se en begrunnelse for kvinnelige prester eller for homofilt samlevende prester som bygger på skriften alene (uten at det blandes inn menneskelige følelser, behov og meninger.) Filadelfias uttalelse om kvinners tjeneste var derfor sørgelig lesning da den kom ut. Poenget mitt er egentlig såre enkelt: begynner man å vike fra Skriftens klare ord, har man startet på en vei som er vanskelig å vende tilbake på.
SvarSlettAleksander, jeg er helt enig med deg.
SvarSlettDette var virkelig trist. Er det like ille blant presbyterianerne i Skottland også?
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg er katolikk og ser at du ofte skriver feilaktige ting om den katolske kirken.
En pave kan ikke si noe annet enn de forrige pavene. Nye paver tar stilling til nye ting som dukker opp, men kan ikke gå på tvers av det som er blitt vedtatt som kirkens lære.
Spørsmålet om kvinnelige prester er relativt nytt (i gamle dager var det utenkelig) Derfor kom det ikke opp som et forslag før i vår tid og ble derfor tatt stilling til i 1994 i dokkumentet Ordinatio Sacerdotalis. Der viser paven til kirkens tradisjon og teologi og kommer fram til at kun menn ordineres til prester. Ingen bombe egentlig, men siden spørsmålet kom opp, måtte paven si noe om det.
Neste pave kan ikke gjøre om på dette.
Mange av kirkens dogmer er blitt avgjort når det er blitt stilt spørsmål om det (i tidligere tider slo de fast Jesu natur, treenigheten osv. på kirkemøter fordi noen retninger, som arianere osv. stilte sprøsmål om det)
http://www.katolsk.no/info/jp2/sacerdot.htm
Stemmer det ikke at Romerkirkens dogme om jomfru Marias ubesmittede unnfangelse først ble fastslått som dogme i Romerkirken i 1854? Dette er altså en forholdsvis "ny" lære, som ingen av de andre pavene frem til da hadde hevdet.Dogmet ble mye diskutert i Middelalderen, men fantes altså ikke som lære før 1854. Er det ikke tenkelig at en slik situasjon som dette kan oppstå igjen? Dette ville være utenkelig i Den ortodokse kirke.
SvarSlettHele kirkens lære har kommet til litt etter litt. Dette dogmet ville ikke kunne vedtas som dogme hvis ikke det var enighet om det i kirken. Nye dogmer vil også kunne komme til, men ikke som lyn fra klar himmel. Det vil være noe som kirken allerede tror på, men som en føler for å slå fast. For eksempel fordi det sås tvil om det innad eller utenfor kirken.
SvarSlettHer har du dokumentet: http://www.newadvent.org/library/docs_pi09id.htm
Det er vel her hele forskjellen ligger. Nye dogmer vil være klart i strid med Guds ord. Overleveringen er gitt en gang for alle, jfr Jud 3b: "den tro som ÈN GANG FOR ALLE ble overgitt til de hellige". Dermed kan ikke noe nytt legges til. Når dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse ble vedtatt i 1854, var dette noe aldeles nytt i den kristne forsamlings historie. Aldri før hadde noe slikt vært kristen lære.
SvarSlettDet du skriver, bekrefter jo nettopp min påstand, om at noe nytt kan komme til å bli lært av Romerkirken. Det var en diskusjon forut for vedtaket i 1854, som til slutt førte til at det nye dogmet ble vedtatt. Kan man ikke også anta at noe slikt vil kunne skje i spørsmålet om f.eks homoseksualitet i tiden fremover. Det er uaktuelt nå, men hva med, la oss si 50 år frem i tid, om Herren drøyer?
Dogmet var kanskje nytt for protestantene, som har stått utenfor Kirken i 500 år, men det var ikke en ny lære for katolikkene. Som i apostlenes første kirkemøte: "Vi og DHÅ har bestemt..."
SvarSlettÅ antyde at DKK kommer til å endre seg i moralspørsmål om 50 år er en drøy påstand. (hypotese!)
Fordi: I moralspørsmål er det faktisk DKK som står mest støtt av alle kirkesamfun vi har. Og som sagt: Ingen pave kan komme med noe som strider mot det kirken tidligere har lært.
Det er vel noe drøyt og si at protestantene har stått utenfor kirken i 500 år. Ved å si det hevder du Romerkirkens eksklusivitet som den eneste kirke. Det er den ikke. Selv om den hevder det. Du avskriver dermed noen millioner mennesker fra å tilhøre Kristi kropp.
SvarSlettMarias ubesmittede unnfangelse VAR NYTT for kirken, den hadde aldri lært noe lignende.
Jeg er enig med deg i at Romerkirken står stødig i en rekke moralske spørsmål - i dag. Men siden det var mulig å innføre en helt ny lære om Maria, og du selv bekrefter at "kirkens lære er kommet til litt etter litt", så er det vel ikke utenkelig at en eller annen fremtidig pave går i den berømte tenkeboksen. Som du vet kommer de fleste ut av dem som liberalere. Og det er da krefter innen Romerkirken som vil dra Romerkirken i liberal retning allerede.