Gud har kontroll. Mandag denne uken kom jeg over en bok skrevet av Eric Gaudion (bildet), om hvordan han lærte å leve med kronisk, livstruende sykdom. I går fikk jeg den beskjeden jeg ikke ville ha, men som legen min likevel måtte gi meg: Det er ikke mer som kan gjøres for å bedre situasjonen med mitt hjerte.
Mandag gikk jeg oppover en liten bakke, og fikk sterke smerter i brystet. Jeg ble uvel, svimmel, kvalm. Slike anfall har jeg hatt mange ganger de siste årene, men dette var annerledes. Vanligvis gir smertene seg når jeg har satt meg ned og hvilt. Denne gangen varte smertene resten av dagen, natten og store deler av neste dag. Det var som om noen satt oppe på brystkassen min, og hjertet slo svært raskt. Etterat smertene gav seg, sèg trettheten inn over meg. Det var vanskelig å holde seg på beina, og det å gå noen skritt var utmattende.
Nå vet jeg at det ikke er noe å gjøre med dette, med mindre det blir enda verre! Sykdommen jeg har er kronisk, og jeg må lære meg å leve med den, med mindre Gud gjør et under. Det siste har jeg bedt om så mange ganger. Jeg er blitt salvet og bedt for ved ulike anledninger. Jeg har overlatt mitt liv i Herrens hender, og der hviler jeg nå.
Det betyr ikke at dette ikke er vanskelig. For meg er dette en sorgprosess. Ikke minst sorgen over å ikke kunne løpe, eller virkelig lange ut på lange fjellturer. Som jeg elsker. Av å ikke kunne delta i aktiviteter jeg klarte før. Og utfordringene som oppstår i hverdagen over det jeg ikke lenger makter. Som å løfte på ting, bære og arbeide sammenhengende i noen timer. Den tiden er over. Nå må jeg ha hjelp til ting som før var selvfølgelig.
Nå skal jeg sette meg ned og lese Eric Gaudions bok: "Braving the Storm - Survival Tactics". Eric Gaudion er forfatter, bibellærer og menighetsrådgiver. Han har vært pastor for en pinsemenighet tilhørende Elim-bevegelsen i England, før han ble hovedpastor for Shiloh Baptist Church på kanaløya Guernsey frem til i fjor. Da satte alvorlig sykdom en stopper for den tjenesten. Jeg kommer nok tilbake til innholdet av denne boken etterhvert. Akkurat nå takker jeg Gud for at Han sørget for at den sto på et strategisk sted i Bok og Medias bokhandel i Oslo mandag, slik at jeg fant den. Jeg visste ingenting om denne boken eller om Eric Gaudion, men Gud visste at jeg trengte denne boken - nå. Ingenting er tilfeldig for den som er et Guds barn.
Mange ble helbredet mens Jesus vandret på jord. Det ber jeg også om.
Men - det finnes de som ikke blir det. Som må bære kronisk sykdom resten av livet. Timoteus måtte sannsynligvis det. Han slet med mageproblemer. Apostelen Paulus omtaler dem som hans "jevnlige sykdommer". Og Paulus selv bar en "torn i kjødet". Hva den tornen var, vet vi ikke. Men den var plagsom. Paulus lærte noe igjennom den, nemlig dette:
"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet." (2.Kor 12,9)
Så skriver Paulus noe som er spesielt meningsfullt for meg akkurat nå:
"Derfor gleder jeg meg midt i skrøpelighetene ... og angst for Kristi skyld." (v.10)
Hjertepasienter vet noe om lammende frykt. Jeg har også fått smake hva det vil si noen ganger.
Det jeg ber om er å få leve slik at jeg kan ære Kristus også gjennom det som er vanskelig.
Matt Redman synger en sang hvor det heter: "Though there's pain in the offering, blessed be Your name."
Jeg er takknemlig for forbønn.
Kjære Bjørn Olav!
SvarSlettVi ber igjen som i Joh.11,3:
"Herre! Se, han som du elsker, er syk".
Deler litt fra Frances J. Roberts, som har gjort meg godt å lese:
"LYTT TIL STILLHETEN
-Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge.
Salme 91,1-
Du er i Mine hender. Du bevarer ikke deg selv, jeg bevarer deg. Hvis jeg velger å gjemme deg, er det en grunn til det. Hvis jeg ønsker å gi deg en tid med hvile, er det til ditt eget beste. Ingen ting som er i min vilje, er feil. Ikke tro at det vil være som tidligere. Jeg har dypere ting å lære deg. Hvor uvurderlig har du sett at sannhetene var som jeg lærte deg i "Arabia-årene"? Men Arabia var ikke den eneste ensomme perioden i livet til min apostel, Paulus. Det var faktisk ubetydelig i forhold til de senere fengselserfaringene.
Man skriver ikke det som allerede er skrevet. Man skriver ut fra et lager av frisk åpenbaring og personlig kunnskap som er vunnet gjennom smertefulle veksterfaringer. Du kan ikke slippe unna veksterfaringen uten å forspille det andre. Du vil slutte å skrive hvis du slutter å lære. Du lærer ikke mens du skriver, men skriver mens du lærer.
Jeg ville ha spart deg hvis jeg kunne gjort det i kjærlighet, men denne type beskyttende kjærlighet ville vært falsk og ville frarøvet deg mange skatter. Jeg elsker deg bare i sannhet når jeg gir deg mitt beste. Mitt beste kan ikke komme til deg uten smerte, slik det heller ikke kunne komme til Herren Jesus uten smerte. Smerte er resultatet av synd, ikke sant? Og synd er fortsatt et eksisterende problem som må håndteres. Det må kjempes med. Riker faller ikke bare sammen, men de blir tatt av sterkere krefter. Satans rike må på samme måte få motstand av en sterkere kraft hvis du håper å se det falle.
Jeg ønsker å gjøre deg sterk. Jeg ønsker at du skal være en som knuser. Jeg har ført deg til dette stedet. Gjør mest mulig ut av det. Drikk inn stillheten. Søk ensomheten. Lytt til stillheten. Jeg vil undervise deg. Det skal bygge styrke. La andre dele det med deg. Det er uvurderlig. Det er lite å finne andre steder".
Gud velsigne deg og dine.
Vennlig hilsen Eva
Tusen takk, Eva, dette betydde mye akkurat idag, og jeg tar det med meg i dagene som kommer! Velsignet være du!
SvarSlettKjære Jesus la Bjørn Olav kjenne din kraft når han åpner hendene som ett barn i tillit til at du fyller han med din kraft som er uendelig god.
SvarSlettMå han kjenne at gleden kommer tilbake i livet som balsam for sjelen.
Kjære Jesus jeg vet at du ønsker å bo i alle mennesker så dem kan ta del i deg ikke bare symbolsk i vin og brød men virkelig se st de er ett med dem.
Jesus forvandl hjertet slik at frykt og smerte sår leges og gror både psykisk og fysisk.
Hjerte har også sjelelige arr som du ser over opplevelse av vanskelige tider på jorden som du og dine ser med åndens øyner.
Må hjertet gro sammen til å bli det hellige hjerte som du ser i han.
Kjære Jesus la tårene rense ut disse smerter som sjelen i sin jordevandring bærer på så hjerte som rommer følelse også kan vile i deg.
Det gammle smerte over det som du ser Jesus ber jeg deg om må forlate hjertet hans.
Kjære Jesus jeg ber deg om at du lar han i tillit våge å gå inn i sårene for å forløse det som ligger på åndens og det fysike hjerte som må forløses for å ha ett helt hjerte i seg selv og deg amen.
Broder i kristus
Käre Björn Olav! Tråkigt att höra att du har blivit sämre. Jag tänker på dig och ber för dig. Jag hoppas att du får tillbaka krafterna och kan fortsätta att tjäna Herren. Du gör ett gott arbete. Gud välsigne dig! Det var trots allt uppmuntrande att läsa din text och om Eric Gaudion. Jag är intresserad av boken. Jag lever ju med diabetes och min vän och medarbetare Håkan i församlingen på Råslätt är förlamad sedan 30 år. Så det här med sjukdom och helande är något vi pratar en del om. Vi tror på helande, men tror också att en del får leva med sin sjukdom tills det fullkomliga helandet kommer på uppståndelsens dag. Gud har kontrollen!
SvarSlett