"Ved sin natur får kjærligheten mennesket til å være Gud lik, så langt det er mulig for et menneske. Den har en berusende innvirkning på sjelen. Den er en strøm av tro, en avgrunn av tålmodighet, et hav av ydmykhet.
Kjærligheten avviser fullstendig enhver fiendtlig tanke om ens neste, for 'kjærligheten gjemmer ikke på det onde.' (1.Kor 13,5)
Kjærlighet, uforanderlig fred og vårt barnekår hos Gud er bare forskjellige navn på det samme. På samme måte som lyset, ilden og flammen er nærværende samtidig, er disse sider manifestasjoner av Ånden.
Når noen er helt gjennomsyret av Guds kjærlighet, reflekteres sjelens gjennomsiktighet i hans liv, som i et speil. Den som elsker Gud, elsker derfor sin bror og sin søster. Denne kjærligheten er i bunn og grunn beviset på den første.
Johannes Klimakos (575-649 - eremitt i Katarinaklosteret på Sinaihalvøya.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar