Jeg legger ikke skjul på at jeg ble aldri så lite begeistret da jeg oppdaget at det finnes et baptistisk kloster i Australia! Det er nok ikke så mange slike rundt om i verden. Men Holy Transfiguration Monastery i Breakwater, Victoria ligner veldig mye på den visjonen vi har hatt for vår kommunitet.
Holy Transfiguration Monastery (logo til høyre) er et fornyelsessenter i Breakwater, et typisk arbeiderstrøk av byen Geelong (200.000 innbyggere), som ligger vest for Port Phillip Bay i staten Victoria. Klosteret ble grunnlagt tidlig på 1970-tallet, med utgangspunkt i en 135-år gammel baptistkirke. Holy Transfiguration Monastery trekker veksler på klassiske klostertradisjoner, som leves ut i en hverdagslig ramme.
Det var tidlig på 1970-tallet at Graeme Littleton og Steven Shipman møttes i The Community of the Glorious Ascension, et anglikansk kloster i England. Begge bar på en sterk lengsel etter å se autentisk kristenliv, og dele visjonen som Holy Transfiguration Monastey springer ut fra. Littleton og Shipman studerte Benedikts regel, ulike ortdokse kilder, ulike kommunitetsmodeller som Ephrata, en anabaptistisk gruppe som ble grunnlagt på begynnelsen av attenundretallet i Lancaster County, Pennsylvania, USA.
For meg er dette spesielt interessant for Graeme Littleton og Steven Shipman har gjort nøyaktig det samme som meg. Siden 1970-tallet har jeg studert anabaptismen, og tidlig på 1980 tallet ortodoks teologi. I 1988 kom jeg i kontakt med et ortodoks kloster, en kontakt som har betydd svært mye for meg. I arbeidet med vår kommunitet har jeg vært opptatt av Benedikts regel, og den anabaptistiske gruppen Ephrata, er en av de gruppene vi har kommet i kontakt med de siste par årene! I tillegg har vi arbeidet en del med de keltiske røttene som Norge har, samt økenfedrene.
Apostoliske og monastiske tradisjoner
Holy Transfiguration Monastery har i overkant av 30 medlemmer. De lever etter tradisjonelle monastiske regler som gjestfrihet, lydighet, kontinuitet, et balansert liv med bønn og arbeid. Noen har valgt å leve ugift, men det er ingen forutsetning for å være en del av kommuniteten. Familiene lever i egne hus, mens de enslige deler felles husvære. Medlemmene har ordinært arbeid. Noen av dem lever med felles husholdning, slik noen av de første kristne, andre ikke.
Alle praktiserer en felles dags- og ukesrytme, hvor deler av dagen tilbringes alene i stillhet. Uken er inndelt på følgende måte, med Jesu liv som modell, og hvor man konsentrerer seg om disse sidene av Jesu liv:
Mandag: Inkarnasjonen
Tirsdag: Dåpen
Onsdag: Forklarelsen
Torsdag: Det siste måltidet
Fredag: Medlemmene samles rundt korset og synger Taize inspirerte sanger.
Lørdag kveld: En sabbatssamling som fokuseres rundt oppstandelsen.
Søndag: En bokstavelig hviledag.
Medlemmene av klosteret/kommuniteten bærer vanlige klær til hverdags, men når de feirer nattverden kler de seg i hvite kapper. De oppmuntrer alle døpte gjester til å gjøre det samme. Et felles måltid serveres etter nattverdgudstjenesten, hvor man også inviterer gjester. Man følger kirkeåret, og bønnene som bes er ofte skrevne meditative bønner. Flere kunstnere er medlemmer av kommuniteten. De har laget flere av ikonene som klosteret har i sitt eie. Påsken er en tid hvor de fornyer sine dåpsløfter.
Medlemmene av klosteret er også opptatt av å ta vare på et våtmarksområde for fugl i umiddelbar nærhet til der de bor, de arbeider for en økologisk balanse i Breakwater, driver med gjenbruk og tar vare på en elv som renner gjennom området. Klosteret tiltrekker seg folk fra ulike kirkesamfunn, hit kommer både baptister, anglikanere og katolikker, og man forsøker å bygge bro mellom ulike konfesjoner.
Baptistpastor Paul R Dekar (bildet), som også er professor ved Memphis Theological Seminary og Adjunct Professor ved The University of Memphis, har skrevet bok om dette klosteret, som han selv er medlem av. Jeg vil presentere ham i en senere artikkel.
Klosteret i Australia er en model vi nå ser nærmere på for vår egen kommunitet som er under oppstart. Vi ser at de har tenkt mye likt med oss, selv om vi altså ikke har visst om hverandre før den siste tiden. Det gjør det hele ekstra spennende, og særlig når den teologiske bakgrunnen i utgangspunktet er den samme. Om den forblir det når det gjelder vår kommunitet vil tiden vise. Vi er i en omstruktureringsfase.
Det skal bli spennende å følge kommunitetsplanene på Gjøvik.
SvarSlettOle Anders