Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg

Ved siden av noen utslitte predikantbibler, lå noen bøker strategisk plassert ved siden av godstolen til min åndelige mentor, den 90 årige pinsevennen, Ole Petter Bekkelund. Det var her han oppholdt seg mye av dagen. Han kalte det bønneplassen. Det var "Brød i ørkenen", en andaktsbok med utvalgte stykker av Watchman Nee, det var Oswald Chambers "Alt for Ham", som mer eller mindre var utslitt av års trofast lesning, det var en bok skrevet av en katolsk nonne om det å bli gammel, og sist men ikke minst "Et lykkelig liv" av Hannah Pearshall Smith (bildet).

Einar Lundby skrev forordet til "Et lykkelig liv", da daværende Ansgar forlag gav ut boken i 1979. Lundby skrev:

"Jeg er meget takknemlig for at denne boken er kommet på norsk, og anbefaler den på det varmeste. Den gir svar på en mengde spørsmål som er aktuelle for kristne mennesker i dag, hvorfor deres kristenliv er så fattig og gledesløs og uten den kraft som Gud har lovet sine barn. Måtte den forberede den vekkelse vi alle ber om, ved å fornye de kristne, så de kan bli satt i stand til å ta imot den velsignelse Gud vil gi sitt folk."

Det er en underlig bok dette på mange måter. Forfatterinnen hadde bakgrunn fra kvekerbevegelsen, men ble senere i livet sterkt influert av metodismen og den amerikanske hellighetsbevegelsen.

Hun var født i Philadelphia i 1832, og døde i 1911. Da ble hun "kalt hjem for å møte Ham som hennes sjel elsket, og som det var hennes største fryd å tenke på at hun en gang skulle se ansikt til ansikt", heter det i introduksjonen til boken.

Hannah slet veldig i sitt trosliv. En dag fikk hun høre om noen metodister som holdt hellighetsmøter. Det var vanlige mennesker, men deres enkle vitnesbyrd ble til stor hjelp for henne. Hun forteller selv at "da jeg kom inn i rommet, sto en fabrikkarbeiderske med et tørkle på hodet og talte. Hun sa: 'Før kunne jeg ikke se annet enn mit eget store 'jeg', men da jeg fikk se Jesus som en fullkommen frelser, så skrumpet det store 'jeg' inn og ble til ingenting." Det var Gal 2,20 som på mange måter skulle snu opp ned hennes liv. Der heter det: "Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg."

Om denne opplevelsen av innholdet i dette verset skriver hun:

"Disse ordene ble som en åpenbaring for meg. Jeg oppdaget at det var presis det samme som Paulus sier: Ikke jeg, men Kristus, og at den seier jeg lengtet etter måtte komme ved at jeg sluttet å leve mitt eget liv og lot Guds kraft virke i meg både og ville og å virke til hans behag."

Boken "Et lykkelig liv" er solgt i opplag på hundretusener, og neppe noen bok skrevet av en kvinne i det 19 århundre har vært til slik velsignelse for flere mennesker. Den selges fortsatt. Den norske utgaven er for lengst utsolgt, men jeg vil tro Pilegrimen Antikvariat vil kunne skaffe den. Har du ikke lest den er den absolutt å anbefale.