Anabaptistene leste Skriften med Kristus som sentrum, del 1

Jeg får stadig spørsmål om anabaptistene. Det gleder meg. En av de som har spurt har tatt utgangspunkt i noe jeg skrev for en tid tilbake: "Anabaptister, verken katolikker eller protestanter." Og det er særlig dette siste, som har undret enkelte. Var ikke anabaptistene en del av reformasjonen? Svaret er både ja og nei. De gruppene som fikk navnet "anabaptister", eller "gjendøpere" som er den norske oversettelsen, oppstod på 1500 tallet. De skilte seg likevel ut fra en del av de reformatoriske strømningene, av flere årsaker. Kort sagt gjelder det disse hovedpunktene:

* Anabaptistene var overbevist om at alle mennesker må bli født på ny. "Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike." (Joh 3,3)

* Kun personer som har omvendt seg fra sine synder, uttrykt en personlig tro på Jesus Kristus som sin Frelser og Herre, og vist en vilje til å leve i henhold til dette kan bli døpt og mottas som medlemmer av menigheten.

* De trodde på et skille mellom stat og kirke.

* De ønsket å leve i henhold til Bergprekenen og praktiserte ikke-vold prinsipper.

Anabaptistene var Bibeltroende! Det var jo nettopp muligheten for allmenheten til å lese Bibelen på egenhånd, som gjorde at mange gjorde opprør mot Romerkirkens vranglære. Anabaptistene leste også Bibelen annerledes enn andre. De mente at Skriften hadde et sentrum: Jesus Kristus. Derfor var deres bibellesning sentrert rundt Kristus og Hans kall til disippelskap. Med dette som utgangspunkt leste de hele Bibelen. Kristus var hodet for menigheten. Det var bestemmende for alle ting.

En Kristussentrert bibellesning innebærer at Kristi lære er noe som kan og skal etterfølges, ved at Guds nåde gjør dette mulig for oss. Og Kristi lære må etterfølges om man skal komme inn i Guds rike. Forståelsen av Guds rike er et annet nøkkelpunkt, men det skal vi komme tilbake til senere.

Protestantene, og særlig lutheranere, la vekt på at det var umulig å etterfølge det Jesus underviser om i Bergprekenen. Dette på grunn av vår syndfulle natur, som gjør oss hjelpeløse i å leve etter Jesu undervisning. Dessuten mente mange protestanter at Bergprekenen ikke hørte dette livet til, men var myntet på fremtiden. Enkelte tenkte da på tusenårsriket. Mens protestantene understreket betydningen av Guds nåde og tilgivelse, understreket anabaptistene etterfølgelsen.

For det andre: Anabaptistene mente Det nye testamente sto over Det gamle. De trodde, og tror fremdeles, at Det gamle testamente peker frem mot Kristus, og at Det nye testamente inneholder den fulle og endelige åpenbaringen av Kristus. Dette får mange ulike konsekvenser, blant annet i synet på militærtjeneste, avleggelse av ed, synet på rikdom, skilsmisse og gjengifte, bare for å ta noen eksempler. Mens flere av de protestantiske teologene forsvarte at kristne deltok i krig, med utgangspunkt i Det gamle testamente og kunne avlegge ed ovefor myndigheter, mente anabaptistene at dette var uforenelig med Kristi lære. Mens protestantiske teologer mente å kunne finne forsvar for skilsmisse og gjengifte, mente anabaptistene på sin side at det ikke kunne aksepteres. Anabaptistene var også av den oppfatning at den beste måten å forstå Skriften på var å leve etter den og lyde dens ord.

(fortsettes)

Bildet viser en av dagens anabaptistiske grupper.