Foran meg går en mann i sitt 86'de år. Han går raskere enn meg. Jeg har lært ham å kjenne de siste årene, og setter veldig stor pris på ham. Han elsker Jesus, og det sees tydelig. Han elsker Guds ord, og kan ikke få nok av det. Nå har han tilbudt meg og en annen god venn av meg å avsløre et av sine blåbærsteder. Vi kunne ikke ha fått bedre guide. Om noen kjenner de virkelig gode blåbær og multeområdene, så er det Kåre. Sjenerøst tar han oss med til et sted jeg aldri har vært, og jeg har trålet skogene heromkring siden jeg var en neve stor. Fortsatt finnes det bærområder jeg ikke har sett, og i dag kom jeg til et av disse.
Aldri noensinne har jeg sett slike mengder med blåbær. Der hvor jeg tidligere høstet inn av skogens grøde har det ikke vært ei bær å se. Men jeg har hørt om de som likevel har funnet noe. Men dette - ja det overgår alt det jeg har vært med på de 50 årene jeg har levd. Her var det bare å sette seg rett ned i lyngen og spise og plukke.
Så velsignet moro dette var! Slitsomt, ja det var det. Veldig. Men så velsignet og herlig å få være med på. Etter ei god stund med pelling av store, saftige blåbær, var det tid for mat.
Vi satte oss oppe på en haug, med storslagen utsikt over skog og vann. Neida, jeg røper ikke stedet. Hit skal jeg garantert tilbake. Her oppe åpnet vi lomme-Bibelen jeg hadde med, leste en salme og bad sammen.
Jeg tenkte: Finnes det noe bedre enn bær, bibel og bønn?
Kåre sa: Her bygger vi tre hytter!
Men det ble ikke slik. Vi dro hjem med spannene fulle.
Takk Kåre fordi du var med på å vise oss velsignelsen, og ble en velsignelse for oss denne lørdagen!
Koselig å lese om din blåbærtur.
SvarSlettKom til å tenke på ting av negativ utvikling i de store skoger her nord.
I flere tiår har jeg og en eldre "guide", for å bruke Bjørn Olavs ord,
vist meg gode bærplasser for tyttebær og blåbær. Det har vært langt å kjøre. Pluss vi måtte ha med syklene, da det var en bomveg.
Jeg har alltid hatt med nytestamentet, kamera, kaffe og sjokolade. En herlig blanding.
På grunn av min gamle broders helse, og en anne faktor, er det slutt på å vandre til det stedet.
Som i tidligere tider skaffet oss
hundrevis av kilo blåbær og tyttebær.
Den andre faktoren er at i tidligere tider var det bønder som bodde disse grisgrente strøkene. Og kyr og sau beitet ned kulturbeite, som gav god vekst for å høste bær.
Nå er dyrene forsvunnet. Kulturbeite er vokst igjen av villniss og ugress etc. Andre steder leser vi at ulven (og bjørnen) overtar og gammelt sauebeite gror igjen
Nå er jeg ikke imot ulv eller bjørn.
(Det er så mye bjørn her nå, at lokalavisa er gått ut med pengepremier, til de som finner avføring fra bjørn, og kan vise det fram.
De dyrevernsgruppene som sitter og bestemmer hvor mye dyr det skal være, kan ikke vente tusenårsriket enda. Der skal ulven og lammet være venner. Etthvert oppgående menneske vet at fungerer ikke nå.
Etter Guds barn forløsning (ROM.8),
og når Kongenes Konge, den ventende Messias, Han som er velsignet i all evighet, Løven av Juda stamme, skal regjere, da blir det ikke lengre farlig å plukke bær. Kanskje kan en klappe "broder bamse", å be han vise oss de store blåbærområdene, nå som han er hundre prosent vegetarianer?
Et annet dyr som også et blitt et stort problem her, ettersom det blir mere skogsdyr (bl.a. elg, hjort),og skogsbunnen vokser seg til, er den "demoniske" skapningen FLÅTTEN. Den har vi nå i hagen, så vi og naboene må hver dag sjekke om våre husdyr (hunder og katter) har det på seg.
Jeg så til min elskede her om dagen: Jeg tror vi "rømmer" til Hedemarken, for der er iallefall ikke flåtten.
Så en slipper vel å gå med støvler i naturen der nede? Og kansje heller ikke en møter bamse Brakar?
Morsomt om vi kunne pelle bær en dag, leins. Ennå er ikke flåtten kommet hit, og er ikke det flott så vet ikke jeg!
SvarSlett