Bønneskole med fader Anthony av Sourozh, del 2

Her følger første del av metropolitt Anthony Bloms (bildet) undervisning om bønn. Jeg gjør oppmerksom på at dette kun er utdrag av undervisningen som finnes i hans bønneskole, ut utvalg jeg selv har gjort. Ta deg god tid til å lese og grunne på det fader Anthony har å lære oss. Han var virkelig det vi kan kalle en "beder", en mann som kjente Gud, fordi han selv tilbrakte så mye tid i bønn. I det første kapitlet av sin bok om bønn er han opptatt av Guds fravær. Jeg vil tro at det er noe vi alle har opplevd en eller flere ganger i vårt liv, og kanskje har vi merket det i stunder da vi satte oss ned for å be? Her er hva fader Anthony skriver:

1. Først og fremst er det viktig å huske, at bønn er et møte og en relasjon.

Et slikt forhold eller relasjon, som er dyptgående, kan ikke påtvinges være seg oss eller Gud. Det faktum at Gud kan gjøre seg selv nærværende eller kan etterlate oss med en følelse av sitt fravær er en del av denne levende og virkelige relasjonen. Om vi mekanisk skulle dra inn Ham i et møte, tvinge Ham til å møte oss, skulle det ikke eksistere noe forhold eller noe møte.

En relasjon, et forhold, må begynne og utvikle seg i en gjensidig frihet.

Om vi oppfatter relasjonen som et gjensidig forhold, oppdager vi at Gud har større anledning til å klage på oss enn vi over Ham. Vi klager over at han ikke selv gjør seg nærværende under de korte minuttene vi reserverer for Ham. Men hva tenker vi om de tyvetre og en halv time hvor Gud står og banker på vår dør og vi svarer: 'beklager, men jeg har ikke tid!' Eller når vi ikke svarer i det hele tatt, fordi vi ikke hører bankingen på vår hjertedør, til vårt sinn eller vår samvittighet? Altså finnes det en situasjon i hvilken vi ikke eier noen rett til å klage over Guds fravær fordi vi selv er veldig mye mer fraværende enn Han er.

(fortsettes)