Den prestelige velsignelsen, del 6

Disse linjene skrives med skjelven hånd. Jeg kjenner meg ganske "shaky" etter gårsdagens illebefinnende, så det er ikke så mange linjene jeg orker å skrive nå i kveld.

Derfor passer det jo bra å sitere den andre delen av den andre prestelige velsignelsen: "... og være deg nådig."

For det trenger jeg nå. At Gud er meg synder nådig. Når hjertet begynner å slå slag som ikke er naturlig, og svimmelheten skyller gjennom deg så du kastes i gulvet, ja da er mennesket kraft ikke stor.

"Nåde for synder, og kraft uten like," heter det i en sang, om jeg ikke tar aldeles feil.

Paulus slet med et "torn i kjødet". Vi vet ikke hva det var, men vi kjenner litt til hva den forårsaket i livet til apostelen. Det var et slit å være den. Paulus bad gjentatte ganger om at Herren skulle fjerne den. Men svaret han fikk var annerledes enn det han bad om:

"Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!" (2.Kor 12,9-10)

Jeg er ikke der at jeg kan si alt dette som Paulus sier. Jeg vet ikke om jeg er "vel tilfreds i skrøpelighet ..."

Derfor ber jeg om at Herren må være meg nådig.

(fortsettes)