Den prestelige velsignelsen, del 1

Få ting har betydd så mye for meg i min tid som pastor, som det å lyse velsignelsen over forsamlingen. Og for meg har det alltid vært den "aronittiske" eller "prestelige" velsignelsen fra 4.Mos 6,24-26 det har vært snakk om. Den såkalte "apostoliske velsignelsen" som er gjengitt i 2.Kor 13,13 har jeg brukt mye sjeldnere. I en serie med artikler skal vi nå se nærmere på innholdet i den prestelige velsignelsen. Men la oss lese den først:

"Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred."

La oss først se litt nærmere på hva velsignelse er for noe. Jeg har berørt dette i andre bloggartikler, men det er et uutømmelige emne og jeg fryder meg slik over innholdet at jeg klarer ikke å la være å skrive om det!

Hvis jeg skulle prøve meg på en definisjon på hva det betyr å velsigne kunne det bli noe slikt som dette:

"En handling hvor man erklærer eller uttaler Guds begustigelse eller velvilje og godhet over andre."

Når vi leser Bibelen så vil vi se at det å velsigne ikke bare er den gode effekten av ord, men at disse ordene også har kraft i seg til å bli virkelighet. Nå sier jeg ikke at alle velsignelser vi lyser over andre vil komme til å skje som om dette var en eller annet slags mekanisk formular. Det er opp til Gud. Men vi skal heller ikke se lett på dette.

En annen måte å se dette som har med det å velsigne andre på er å tenke at vi ber Herren om å favne sitt folk i sin beskyttende og kjærlige omsorg. Jeg synes Salme 5,13 gir godt uttrykk for dette:

"For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham ned nåde."

Er det ikke vakkert? Jeg fryder meg over disse ordene: "Som med et skjold dekker du ham med nåde." Vi finner noe av det samme i Salme 28,9:

"Frels ditt folk og velsign din arv! Fø dem som deres hyrde og bær dem til evig tid."

Det er vel unødvendig å påpeke dette, men velsignelse er altså motsatt av forbannelse. Forbannelse er blitt definert som "påkallelse av ondskap og ødeleggelse over en person eller et folk, enten øyeblikkelig eller kontinuerlig eller fremtidig." Man skal heller ikke ta lett på slike ting. Slike forbannelser må brytes. Men det hører med til et annet tema.

Men la meg spørre om dette: Hvorfor er det lettere å tro at man kan bli offer for en forbannelse, og hvorfor går vi rundt og tror det aller verste skal skje, enn det er å tro at Gud velsigner og beskytter?

Jeg skal ikke svare på det spørsmålet, jeg lar det bare stå åpent, så kan du tenke over det for egen del.

La oss til slutt i denne første artikkelen se på noen skrifsteder som handler om Guds velsignelse:

"Se, jeg legger i dag fram for dere velsignelsen og forbannelsen. Velsignelsen, så sant dere lyder Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere i dag." (5.Mos 11,26-27)

"Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud." (Salme 24,5)

"Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelse, liv til evig tid." (Salme 133,3)

"Frelsen hører Herren til. Må din velsignelse være over ditt folk. Sela." (Salme 3,9)

"Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd." (Salme 32,1-2)

"Herren skal gi sitt folk kraft. Herren skal velsigne sitt folk med fred." (Salme 29,11)

Om du nå har lest nøye vil du ha oppdaget at Hans velsignelse bringer rettferdighet, liv, frelse, syndsforlatelse og fred. Og la meg ta med en annen ting også:

"Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus. så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre Herre, har talt. Og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet." (2.Sam 7,29)

Velsignelse innebærer også beskyttelse og framgang og velstand.

(fortsettes)