Jeg er så velsignet heldig at jeg har gode venner som sender meg bokpakker! I går fikk jeg en slik herlig overraskelse fra en god venn av familien på Frekhaug: Den siste boken av Derek Prince som er oversatt til norsk: "Kom inn i Guds nærvær".
Jeg har bare rukket så vidt å bla i den, men det lille jeg har sett var så oppbyggelig og velsignet rikt å lese, at jeg kommer til å bruke de kommende dagene til å lese denne boken ferdig.
Jeg har lenge vært opptatt av hvilken betydning tilbedelsen har, og Derek Prince knytter denne ganske riktig til Guds hellighet. Det er i grunnen noe jeg har savnet sterkt i den undervisningen som gis om lovsang, takksigelse og tilbedelse. Skjønt det - det gis ikke så mye undervisning om det heller, lenger. Vi har liksom passert det stadiet, nå er det noe nytt.
Men Price understreker også noe annet jeg ser kun få har fått med seg, nemlig dette:
Vi kommer ikke inn i Guds nærvær annet enn gjennom lovsang og tilbedelse!
I Salme 100,4 leser vi følgende: "Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn."
Prince skriver:
"Her er to adgangsnivå. Først, gjennom Guds porter, og så gjennom hans forgårder. Salmisten indikerer at det er takksigelse som bringer oss gjennom portene, men lovprisning bringer oss inn i forgårdene. Dette er også vakkert illustrert hos Jesaja, hvor profeten sier til Guds folk:
"Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter." (Jes 60,18)
Gud bor på et sted preget av perfekt fred og stillhet. Ikke bare at det ikke finnes noe vold eller ødeleggelse, men her er det ikke engang noen lyd av vold eller ødeleggelse. Men merk deg veien inn til denne adgangen: Alle portene fører inntil lovprisning. Med andre ord, den eneste veien inn til stedet for Guds nærvær og bolig er gjennom lovprisning. Uten lovprisning har vi ikke adgang til de ytre forgårder."
Så langt Derek Prince.
Jeg skal komme tilbake til en mer utførlig anmeldelse, men jeg nøler ikke med å si: Får du tak i en bok av Derek Prince - les den! Den vil garantert utfordre deg, men du verden hvor en dyp innsikt i Guds evige og uforanderlige ord. Det eneste ordet som har makt i seg til å skape en varig og positiv endring av våre liv.
"Vi kommer ikke inn i Guds nærvær annet enn gjennom lovsang og tilbedelse!"
SvarSlettMen er ikke Gudsnærværet grunnen til, og forutsetningen for lovsang og tilbedelse, Bjørn Olav?
Mvh.
Cato.
Jeg tror vi må skille mellom to ting:
SvarSlett1. Gud er allestedsnærværende. Og pga Golgata har vi fri adgang gjennom Jesu blod.
2. Guds manifesterte nærvær. Dette opplever vi i ulikt grad. Du har sikkert opplevd at det er stunder da Gud føles og oppleves mye mer nærværende enn andre stunder. Du opplever du er på hellig grunn.
Det er forskjell på lovsang og tilbedelse.
Jeg synes Derek Prince redegjør for dette på en forbilledlig måte, når han skriver:
Takksigelse er relatert til Gods godhet.
Lovprisning er relatert til Guds storhet.
Tilbedelse er relatert til Guds hellighet.
Så skriver han: "Jeg tror at tilbedelse relaterer direkte til Guds hellighet. Men fordi det er så vanskelig å forstå hans hellighet, kan det være vanskelig å fullt ut forstå og komme inn i tilbedelsen. Følgelig er tilbedelse den vanskeligste av disse tre gavene eller offer for en kristen å formidle på en måte som behager Gud. Takksigelse og lovprisning er primært verbale ytringer, mens tilbedelse er primært en holdning."