Kristi herrevelde utfordres på mange måter i dag. På den ene siden opplever vi innholdet i den profetiske Salme 2, hvor vi leser at "jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot Herren og Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!" (v.2-3) På den andre siden finnes det også et opprør innen menigheten, som ikke lenger anerkjenner Kristus som Herre, men går sine egne veier i det de gjør stadige kompromiss med Guds evige ord.
Men disse opprørene er ikke nye. Det hele begynner når Gud skaper universet. Hans høyeste skapninger var englene. En dag gjør en av Hans erkeengler opprør. Han utfordrer Den Evige og vil ta Sønnens rettmessige plass.
Hos Jesaja finner vi denne beskrivelsen:
"Å, at du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! ... For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste." (Jes 14,12-14)
Dette er det opprinnelige opprøret, og alle opprør mot Gud og Kristi herrevelde springer ut fra dette. Dette er det virkelige hovmodet - når man forsøker å sette seg i Guds eller Kristi sted. Det er de sterkeste krefter bak dette. Opprinnelsen er djevelsk. For denne høye engel, var selveste Lucifer.
Det er han som er støtt ned fra det høye: "Men til dødsriket skal du føres ned, lengst ned i avgrunnens dyp." (.15) Dette er den som Paulus beskriver slik i Efeserbrevet: "fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn" (Ef 2,2)
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar