fredag, august 21, 2009

Var Paulus kristen?



Svaret er vel ganske opplagt for de fleste, vil jeg tro, men på et svensk nettforum diskuteres det om apostelen Paulus var kristen! Jeg holdt på å si: Hva skulle han ellers være?

En representant for den nye såkalte "hebraiske bevegelsen" skriver: "Du kan väl inte på allvar mena att Paulus var kristen?”

Jeg minnet vedkommende om Apgj 11, hvor Paulus spesielt nevnes i forbindelse med at ordet "kristen" benyttes første gangen.

"Han (Barnabas) drog på til Tarsus for å oppsøke Saulus. Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne." (v.25-26)

Den svenske skribenten mente å påvise at det som særpreget Paulus var at han holdt sabbaten, og forholdt seg til spesielle jødiske forordninger i henhold til Loven.

Men hvorfor fikk disiplene navnet "kristne" i Antiokia?

Var det fordi de gikk med bønnesjal eller feiret sabbaten? Var det virkelig dette som skilte dem ut fra mengden?

Og hvem var det som gav disiplene navnet kristne?

La oss se litt nærmere på Apostlenes gjerninger kapitel 11. Og aller først: Hva slags by var Antiokia? Hvem bodde her?

Antiokia var den gangen hovedstad i Syria. Det var bare to byer i hele Romerriket som var større, nemlig Rom og Aleksandria. Man regner med at det har bodd omlag 500 000 mennesker i denne byen, som på mange måter var en meget strategisk by. Antiokia lå omlag 30 km inne i landet ved elven Orontes. I dag ligger byen i Tyrkia og bærer navnet Antakya.

Det var en meget stor jødisk befolkning i Antiokia. Den anerkjente bibellæreren F.F Bruce sier: "Den jødiske koloniseringen i Antiokia begynte praktisk talt ved byens grunnlegging." (F.F Bruce: The Book of Acts. William B. Eerdmans Publishing 1988, side 224) Man antar at det har bodd jøder her i hele 300 år. Noen har anslått den jødiske befolkningen i Antiokia til 2000 på den tiden begivenhetene i Apostlenes gjerninger finner sted. Og som skikken var bodde jødene i en spesiell del av byen som ble kalt "det jødiske kvarteret". Det er også et faktum at jødene i Antiokia drev en aktiv misjon for å vinne hedenske proselytter. Interessant i denne sammenhengen er det at når de syv hellenistiske lederne blir utnevnt av apostlene, og som vi leser om i Apgj 6, var en av dem Nikolaus, "en mann fra Antiokia, som var gått over fra jødenes tro." (v.5)

Vi må derfor anta at befolkningen i Antiokia var særs godt kjent med jødene. Så det kunne ikke være det typisk jødiske som fikk dem til å kalle disiplene for kristne. Det må ha vært noe annet.

For leser vi teksten nøye, så er det jo ikke de selv som kaller seg kristne. Det er folk utenfor disippelkretsen som kaller dem det. Og da er spørsmålet hvorfor?

For noe særpreget dem. Noe ved dem gjorde at andre la merke til dem. De var annerledes. Til og med kong Agrippa så dette. I møte med Paulus, som altså enkelte som tilhører den nye såkalte "hebriske bevegelsen" hevder ikke kunne være en kristen, sier kongen: "Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen." (Apgj 26,28)

Kanskje er svaret på spørsmålet vårt å finne i Apgj 4,13:

"Men da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus."

Kjennetegnet på disiplene i Antiokia var ikke at de holdt sabbaten eller særlige jødiske forordninger. Det gjorde noen tusen andre i Antiokia. De folk utenfor disippelkretsen la merke til var at de som hørte til denne kretsen lignet på Jesus! DET var det som utgjorde den store forskjellen. De så noe av Jesu karakter og personlighet i disse, noe av Åndens frukter. De var annerledes. De levde annerledes. Oppførte seg annerledes. De ble LAGT MERKE TIL.

Så var det en som en dag sa: De er kristne. Andre smakte på ordet, og sa: Jo det passer godt, det er det de er. De ligner på Jesus.

En av de som av og til skriver på denne bloggen, Cato Iversen, minnet den samme svenske debattanten, om Gal 1,22. Det skriftstedet er også viktig å ta med seg. Det er Paulus som skriver:

"Personlig var jeg ukjent for DE KRISTNE MENIGHETENE i Judea."

Så langt jeg kan se omtaler Det nye testamente tre størrelser: Jøder, hedninger og Guds menighet. Alle har spesielle kall og løfter knyttet til seg.

Så ja: Paulus var absolutt en kristen!

Maleriet er Rembrandts måte å fremstille apostelen Paulus på.

1 kommentar:

  1. Ja, var inte Paulus Kristen,
    då är det väl ingen som kan kalla sej Kristen!
    Det är bra BjornOlav att du tr opp dessa saker i din blogg!
    Man kan undra varför kommer vissa människor med sådana falska uppgifter som att ifrågasätta
    en sådan naturlig sak som att Paulus var Kristen???
    Karin

    SvarSlett