Det kristne ekteskapet, del 1

Det kristne ekteskapet er under angrep fra mange ulike hold. I forbindelse med Gran-stevnet i fjor holdt min gode venn, Msgr, biskop elect, fader Roald Nikolai Flemestad (bildet), i Den nordisk katolske kirke, et foredrag om ekteskapet som burde glede alle bibeltro kristne. Her finnes en solid grunnvoll for alle som våger å stå for det Bibelen og Kirken alltid har lært om forholdet mellom mann og kvinne i den hellige ektestand. Her følger første del av fader Roald Nikolai Flemestads foredrag:

I det følgende vil vi tegne egenarten i det kristne ekteskapet, slik den kirkelige tradisjonen har begrunnet kristne ektepars samliv i forhold til ekteskapet som en almenmenneskelig skaperordning.

Innledningsvis vil vi skissere grunntrekkene ved ekteskapet i et kultursosiologisk lys for så å nevne de viktigste veiskillene i tenkningen omkring ekteskapet i løpet av de siste fem hundre års europeisk kulturhistorie. På denne bakgrunnen vil vi konkludere at ekteskap mellom døpte kristne ikke er noe på siden av deres trosliv, men deres samliv skal virkeliggjøres i kraft av nådegavene tro, håp og kjærlighet.

Hva er et ekteskap?

En kultursosiologisk - eller leksikalsk om man vil - definisjon av ekteskapet slik det har vært vanlig i den vesterlandske sivilisasjon lar fire perspektiver ligge til grunn:

1) Selve ordet ekteskap betyr det som er "skipa på aktene", etablert i følge dokumentene, dvs, det som er lovformelig. Likeledes betyr giftemål "avtale om gaver", dvs økonomiske transaksjoner. Ekteskapsinngåelsen er altså konstruert omkring en juridisk bindende kontrakt mellom de to - og deres familier - som avklarer formuesforhold og arverett.

2) Ekteskapet inngås ifølge skikk og sedvane som en offentlig tilkjennegivelse av at "de to" nå hører sammen. Forholdet bekreftes gjennom av foreldre eller andre vitner, f.eks forlovere.

3) Ekteskapsinngåelsen kan også gis en religiøs sanksjon, i kristen sammenheng f.eks velsignelse av brudekammeret, brudeparets altergang eller kirkelig vielse.

4) Endelig avgir "de to" i vår kultursammenheng gjerne løfter til hverandre som uttrykk for at foreningen skjer frivillig og at troskapsforpliktelsen er gjensidig.

(fortsettes)