fredag, september 25, 2009
Skjellsordet "fariseer" - det nådeløse "nådesfolket", del 1
Det pågår en interessant debatt på et nettforum for tiden om forholdet mellom Loven og nåden. Slike samtaler kan være nyttige, men debatten forsimples av en tildels aggressiv oppførsel fra de som har annammet den såkalte "crazy-grace" læren. Blant deler av denne grupperingen sitter de sterke personkarakteristikkene løst, og man deler mer enn villig ut rødt kort til alle som mener noe annet enn dem. For å si det rett ut: Sjeldent har jeg møtt mer nådeløse mennesker enn enkelte av talsmennene- og kvinnene som representerer dette synet. Den som mener noe annet enn dem blir lett "en hykler", "fariseer", "religiøs", "judaist" (det siste ikke det samme som en judas, men ikke langt unna), - bare for å nevne noen av ordene som brukes. Denne hardheten og uforsonigheten mot andre kristne, er ikke ny for denne debatten for dette nettforumets vedkommende, det er noe flere har merket seg i ulike sammenhenger. Og det underlige er at flere av "nådefolket" tar Jesus til inntekt for sine sterke utbrudd mot andre. Det er spesielt Hans omtale av "fariseerne" som brukes som et eksempel.
Og det hersker vel ingen tvil om at Jesus var skarp i sin uttalelse om fariseerne. Det finnes det mange eksempler på i evangeliene. Men er det likevel slik at Jesu dom over dem gjaldt fariseerne som gruppe, og dermed rammet alle fariseere? Det ville vært ulikt Jesus. Hvem var disse fariseerne egentlig?
Ordet "fariseer" kommer fra det hebraiske ordet perushim og betyr "de som er atskilt" eller "satt til side", om du vil. Atskillelse (havdala) kommer fra betydningen av kadosh, som betyr hellighet. I 3.Mos 11,44a leser vi: "For jeg er Herren deres Gud, og dere skal være hellige, for jeg er hellig." I Esra 10,11 ser vi enda tydeligere hva det å være hellig innebar: "Skill dere fra de andre folk her i landet ..." Så fariseerne, som var et eget religiøst parti i Israel, henga seg til å være annerledes og med det i betydningen lydig mot Guds ord. De var på en måte et slags "vekkelsesfolk" i det de kalte jødene tilbake til en lydighet mot Jahve. De var nidkjære for Loven, og hvordan Loven skulle tolkes og tilegnes og leves ut. Vi må ikke glemme at de fikk stor betydning i ulike faser av Israels historie, når det gjaldt å ta vare på Guds ord. Hvor hadde vi vært i dag uten dem, egentlig, når det kommer til bevarelsen av Guds ord?
Kritiske til Jesus
Som jeg skrev er det ingen tvil om at fariseerne på Jesu var sterkt kritiske til Jesus. Deres kritikk var særdeles vokal. Og Jesus svarte dem da også nokså krasst. Et eksempel på dette er Matt 23,26: "Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent!"
Men spørsmålet er: Gjaldt Jesu kritikk fariseerne som gruppe, eller snakket Han om enkeltpersoner? Om det var slik at kritikken gjaldt alle fariseere ville Han jo stigmatisere en hel gruppe mennesker og si at de alle sammen var like. Men det stemmer dårlig overens med det vi ser av Jesus i møte med andre mennesker. Jeg er kommet til den konklusjonen at Jesus kritiserer enkelte fariseere - og det kraftig - men altså ikke fariseerne som gruppe.
Teologen Brad H. Young, som har studert dette emnet inngående, skriver i boken "Meet the Rabbis: Rabbinic Thought and the teachings of Jesus" (Hendrickson Publishers 1997):
"Fariseerne kritiserte hykleri innen deres egne rekker. De ønsket genuin åndelig fornyelse. Kanskje ville det være mer ærlig om vi så på Jesu kritikk på samme måte. Han hadde håp om Hans kritikk ville forårsake en revitalisering av det åndelige liv i den fariseiske bevegelsen. Det faktum at han blinker ut fariseerne og kaller spesielt på dem for en frisk åndelig oppvekkelse av hellighet som flyter fra innsiden og ut, må innebære at Jesus holdt seg nært til fariseerne i lære og praksis. Sannheten er vel at alle religioner har en naturlig tendens til å forkynne en høy moral, samtidig som en del av tilhengerne ikke klarer å leve opp til teoriene. Med all kritikken fra kristne lærere og undervisere mot fariseerne så er det et absolutt berettighet spørsmål om kirkens ledere alltid lever ut i praksis i privatlivet det som de preker og gjør i det offentlige rom."
Det er vel ingen tvil om at Young har rett når han stiller spørsmålstegn ved vår egen tro og utøvelse av denne. Apostelen Jakob skriver om dette i Jak 4,8: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede."
Det er sant at fariseerne blir beskrevet på lite flatterende måter. Som i Luk 18,11: "Fariseeren stod for seg selv og bad slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren." Det er ingen mangel på stolthet hos denne mannen.
Men er dette det eneste bildet som tegnes av fariseerne i Det nye testamente? Nei, absolutt ikke. I Apostlenes gjerninger møter vi Gamaliel, som var en svært respektert fariseer og godt likt av alle. Det var han som reddet apostelen Peter og de andre apostlene fra å bli straffet, jfr Apgj 5. Saulus, som ble Paulus, var fariseer, ja sønn av fariseere (Apgj 23,6) og han beskriver fariseerne som "det strengeste parti av vår gudsdyrkelse" (Apgj 26,5) Det behøver slett ikke være noe negativt ved å være ivrig etter å søke Gud!
I neste artikkel skal vi se litt nærmere på Jødedommen på Jesu tid.
(fortsettes)
På bildet ser vi en gruppe hasidiske jøder fra før 2. verdenskrig.
Hei Bjørn O. Det er jo ikke særlig hyggelig med slik "debattering" hvor ordene sitter uhyggelig løst. Men jeg må tilføye noe til det du skriver. Jeg har selv engasjert meg litt tidligere i slike debatter. Og jeg kunne sagt det samme om "lovens forkjempere". Det var rett og slett skremmende hvordan de som høyest roper om etikk og moral selv oppførte seg. Det liknet ikke noe... Så jeg tror "skjellsordene" hagler fra begge leire - og det er selvsagt ikke hyggelig lesning...
SvarSlettJeg tror nok mange kristne blir fryktelig engasjerte når de debatterer det emnet der :-)
Dette er å ta den aktuelle problemstillingen på en prikk. Jeg har også opplevd denne hardheten fra de som snakker så varmt om nåden.
SvarSlettHei Bjørn Olav!
SvarSlettDisse skjelsordene er i stor grad direkte sitat fra prekner og artikler som kommer fra den som har satt det hele i gang! Har akkurat sittet og sett igjennom gamle artikler derfra og blir mer og mer sjokkert over hva som kan komme fra den kanten. Det legges for dagen en forakt for vanlige kristne. Du kan gjerne få kopi av dette. Det er en skam for både trosbevegelsen og kristenheten i det hele tatt.
Peter
SvarSlettJo, det er nok hardhet på begge sider, og engasjementet er stort. Men i den senere tiden er det, slik jeg ser det, "nådefolket" som tordner løs på alle de som ikke ser det slik som dem. Jeg har opplevd at folk har stanset meg midt i en preken, og ropt ut at jeg er "lovtrell" og at det jeg står for er "vranglære". I en menighet får jeg ikke lenger tale fordi jeg ikke står på "nådelinjen".
AB
SvarSlettJa takk, den oversikten vil jeg gjerne ha. Jeg kjenner igjen mye av undervisningen til en viss person i den argumentasjonen jeg møter, hos hans mest iherdige tilhengere. Noen av dem som er hardest til å angripe andre troende, er skilt for andre gang og synes det er helt ok. De er jo ikke lenger under loven. Hos dem er det jo kun kjærligheten som gjelder, og hvordan kan kjærlighet bli feil? Så langt har vi altså kommet. Lovløsheten skal bli stor i de siste dager, og mange skal falle fra troen, sa Jesus.
BO,
SvarSlettjeg skjønner. Det er selvsagt ikke bra! Min opplevelse med Guds nåde gjorde meg mer ydmyk enn jeg noen gang har vært... Det virker ikke nådefullt i det hele tatt når de sier slike ting...
Jeg har forresten oppdaget en annen ting med "kristenblogging" og det er at her møter man kristne som ellers ikke slipper til; på godt og vondt. Jeg har vært inne på nettstedet du refererer til, og enkelte av de du har diskutert med holder jeg meg unna. Det virker som om de ikke kan eller har lyst til å ha en seriøs debatt...
Peter
SvarSlettPå den nettsiden vi snakker om har deet nå gått så langt at en av de som skriver, ønsker at Gud skal drepe en av det de kaller for "judaister" i Skandinavia, slik at hans/hennes død skal føre til vekkelse blant dem! Slå den! Nå må de som moderererr dette nettstedeet snart gripe inn.
Jeg er vel enig med Petr her som forteller at harde og uforsonelige ord kommer fra begge parter i denne debatten. Og det hører ingen steds hjemme.
SvarSlettMen et spørsmål. Hvilke forum er det dere snakker om når det gjelder denne diskusjonen? Jeg skulle gjerne likt og sett det selv. :)
Tobias
Tobias: Det er glandberger.net.
SvarSlettBO: Jeg forstår heller ikke hvorfor ikke Andy og Ruben har tatt affære. Jeg vet at de ønsker å engasjere og skape debatt, men slik det er nå blir det jo bare tøys.
Det handler om å lese med hjertet. Hodet kan forlede med hovmod slik at ånden i hjerte ikke får tale Guds sak om hans vilje. Paulus fulgte også hodet med sverdet i hånden til han følte lyset som varmet hans hjerte og lyste i hans øyner. Hodet unten hjertes varme blir døde bokstever.Hodet med ett varmt hjerte blir levende ord.
SvarSlettBroderlig i kristus
Det handler nok mer enn bare å lese med hjertet, Broderlig i Kristus. Dette handler om særdeles alvorlige påstander som ikke kan bli stående. Påstanden som fremmes på denne nettsiden er ikke til å kunne misforstås.
SvarSlettBjørn Olav,
SvarSlettnår det gjelder Jesu utfall imot fariseere, så tror jeg ikke vi kan komme ifra at han går imot dem som gruppe. Likeså også sadduseerne:
Matt 16:12: "Da forstod de at han ikke hadde ment at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære."
Dette var altså fariseerne på Jesu tid, men det er mye mulig at dette som så mye annet begynte som en sunn bevegelse!
Mvh.
Cato.
Dermed stempler altså Jesus en hel gruppe mennesker, som om en skulle felle samme dom over alle kristne. Tror du virkelig det? Jeg tror mer Han sikter til enkeltmennesker blant fariseerne, slik Han alltid ser den enkelte av oss.
SvarSlettJeg tror ikke bare det er mulig at fariseismen begynte som en sunn bevegelse. Det må ha forholdt seg slik av flere grunner:
1. Det er ikke usunt å ville leve rent.
2. Fariseerne var tross at de som sørget for å ta vare på Guds ord.
Jesus henviser i skriftstedet som jeg nevnte, til fariseernes og sadduseernes lære. Den sto tydeligvis i opposisjon til både Moses og Jesus!
SvarSlettAt ikke alle fariseere nødvendigvis ikke var like, forandrer ikke på saken, Bjørn Olav!
Mvh.
Cato.
Der må vel Cato ha rett. Når du leser det Jesus sier i evangeliene så er det ikke bare et inntrykk av at Han mente læren som fariseerne sto for, men som Cato henviser til så sier Jesus det også direkte. Skjønner ikke hvorfor du på død og liv skal prøve og motsi det Hansen.
SvarSlettSamtidig er jeg helt sikker på at mange fariseere også så på sin egen lære og praktiseringen av den med en viss bekymring. Derfor finner vi eksempler på noen av de gikk i klinsj mot de som bestemte.
Tobias
Tobias
SvarSlettUtfordringen ligger i det å stemple en hel gruppe. Det ligner ikke helt på det Jesus gjør i andre sammenhenger. Klart det var svært problematiske ting ved noe av det fariseerne lærte. Ikke minst deres menneskebud, som man ikke finner skriftmessig belegg for. Så var det da også dette Jesus påtalte. Men jeg finner ikke noe sted, heller ikke i denne henvisningen, at han fordømmer fariseerne som gruppe. Ser du nyansen?
Det er mangt og mye ved Islam som er rav ruskende galt, men jeg stempler ikke alle muslimer for det.
Nei ikke enkeltmenneske, men læren kan man si ikke stemmer over ens med den kristne læren. Så jeg mener ikke at Jesus stempler fariseeren som enkeltmenneske, men det læren sto for.
SvarSlettSamme som med islam. Det er ikke det enkelte menneske som vi kan argumentere mot, men læren.
Så når Jesus går i mot fariseerne som gruppe er det læren Han er ute etter. Det er det vel ingen tvil om.
Tobias
Se artikkel fire hvor jeg skriver om Hillel og Shammai skolen som var strømninger innen fariseismen på Jesu tid, så ser du den nyansen jeg er ute etter å poengtere.
SvarSlett