Jeg har gjort et lite studium av ordet "håp" i Bibelen. Det brukes ulike ord for dette lille ordet med et så sterkt innhold. Et av disse ordene er "tikvah", og for den som er interessert i Israels historie også i moderne tid, så gjenkjenner du sikkert ordet fra "HaTikvah", sionisthymnen fremfor noen.Det som virkelig fikk meg til å sperre opp øynene var at dette ordet "tikvah" brukes hele 12 ganger i Jobs bok! Altså i en bok som mer enn noen annen beskriver en manns mer eller mindre håpløse situasjon.
Ordet "tikvah" kommer av verbet "kavah" som betyr "å strekke ut lik et tau". Første gangen det brukes er i Josva 2,18-21:
"Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du firte oss ned fra. Og så skal du samle din far og mor, dine brødre og hele din slekt her i huset hos deg. Går da noen ut av døren i huset ditt, da kommer hans blod over hans eget hode, og vi er skyldfrie. Men blir det lagt hånd på noen som er hos deg i huset, skal hans blod komme over vårt hode. Og dersom du røper vårt ærend for noen, er vi løst fra den ed du tok av oss. Hun sa: La det være som dere sier! Så lot hun dem gå. De drog avsted, og hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet."
Rahabs skarlagensrøde snor er denne "tikvah". Den skarlagensrøde snoren var ikke bare de to jødiske spionenes håp, men hennes og hennes slekts håp.
Håp er det som får oss til å fortsette og forhindrer oss fra å gi opp.
Et eksempel på det som tilsynelatende ser ut som håpløshet, men som likevel bærer håpet i seg, er det under Gud har latt skje med Israels land og folk. Hos profeten Esekiel leser vi om hans profetiske syn av de døde ben i dalen:
"Og han sa til meg: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket og vårt håp er gått til grunne. Vi er fortapt." (Esek 37,11)
Dette er hva fienden ville at Israel skulle tro. Slik er det vel også med oss innimellom. Liv synes å være dødt. Men Gud ser det hele annerledes, og gjennom profeten Jeremia sier han:
"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp." (Jer 29,11)
I mai 1948 får vi et konkret eksempel på at Gud mener alvor. Håpet er gått over til å bli et konkret bønnesvar. Staten Israel er en realitet. Det i seg selv er et svært godt eksempel på at Gud mener alvor. Han er til å stole på. Han er nemlig håpets Gud.
På søndag skal jeg tale om det håpet vi eier, det som Bibelen omtales som "det salige håp". Vil du høre den prekenen må du komme til Pinsekirken på Kolbotn førstkommende søndag kl.11.00
Jeg takker deg håpets Gud for du gir meg alt.
SvarSlettMå det Jødiske folk vende tilbake til ditt bilde så dem kan være levende kjærlighet for jordens folk.
Alt er mulig for den allmektige Gud som røre med hvert hjerte.
Må deres ånd se at du ikke bare har skapt alle mennesker men også lagt din kjærlighetsånd i dem så dem kan ta del i evigheten når dem følger din vei.
Må det Jødiske folket komme ut av trelldommen ved at dem ikke får kjenne din ånd inne i seg på grunn av trosmakter som holder dem fra deg som en klagemur i sitt hjerte over lengeel etter ett nært forhold til deg.
Må alle murer i deres hjerter rives så forhenget i tempelet i hjerte revner slik at ditt lys kan får stråle frem i deres hjerter nå.
Må veien til det helligste der du bor i hjertes tempel være åpen for dem også kjære far.
Må himmelriket komme til jorden igjennom alle hjerter åpner seg for din ånd som taler og lever i deg.
Jeg takker deg for den gammle rabbineren ved klagemuren som velsignet meg selv om jeg var en femmed blant dem.Derfor bærer jeg fred i hjerte med å igjen ønske å arbeide for vår faders plan om riket
Broderlig i kristus