Redigert med tilføyelser:
Jeg har skrevet om Matta El-Meskeen (bildet), eller Matteus den fattige, på bloggen ved flere anledninger. Frem til sin død var denne koptiske munken også åndelig leder for 120 munker knyttet til den hellige Makarios den stores kloster i Wadi El-Natroun i Egypt.
Matta El-Meskeen hørte med blant bederne. Om bønnen sier han blant annet:
"Det synes som om vi er skapt for bønn. Bønn er det eneste bånd som forbinder oss med Gud. Bønn er blitt sjelens stilling som er rettet mot sin skaper, i og gjennom bevisstheten gjennom dens fornyelse av Helligånden. I denne fornyelsen opplever sjelen sin gjenopprettelse av Kristi bilde og sitt opprinnelige barneskap som gikk tapt på grunn av synden. ... Sjelen blir attraktiv for dens Skaper. Det handler om barnet som ikke finner hvile unntatt på Faderens fang."
Om sitt eget bønneliv sa han: "Når fysisk hunger var grusom mot meg, fant jeg tilfredsstillelse i bønnen. Når vinterens kulde var uvennlig mot meg, fant jeg varmen i bønnen. Når mennesker var strenge mot meg (og deres hardhet var virkelig stor), fant jeg trøst i bønnen. Kort sagt: bønnen ble for meg mat og drikke, min kledning og mine våpen, både dag og natt."
Matta El-Meskeen siterer den hellige Gregor av Nyssa (359-394), en stor veiviser i det indre livets landskap, som også spilte en viktig rolle ved kirkemøtet i Konstantinopel i 381 da treenighetslæren ble formulert. Han ble overtalt av sin bror Basilios til å bli biskop av Nyssa i Kapadokia, men hadde sin største styrke på den åndelige erfaringens område:
"I følge Gregor av den hellige Gregor av Nyssa er bønn en hjerte-til-hjerte-samtale, som for evig er aktiv fra Guds side, og evig saktegående fra vår. Faktum er at begge kaller, og begge responderer. Men, initiativet er alltid Guds."
I dette finner jeg stor trøst. Initiativet er alltid Guds.
Apostelen Johannes skriver det slik:
"I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (1.Joh 4,10)
Jeg takker Gud for at Han gjennom sin Hellige Ånd skaper lengselen i oss etter å be, etter å søke seg.
Den samme Johannes skriver:
"... og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn." (1.Joh 3,19)
Det er vårt gjensvar.
Jesus legger meg på hjertet at den som er i kontakt med sjelen kan ikke annet en å elske Gud. Dem som ikke lever i Gud lever i større smerte en dem tror selv.Dem kjenner ikke kjærligheten som kommer fra livets kilde. Faderen taler til ånden .Sønnen taler til sjelen og vi taler til kjøttet.
SvarSlettUten Jesus legene helbredelse av sjelen vil vi ikke bli det treenige bilde av Gud i harmoni.
Når ånd sjel og kropp ber den samme bønn er vi ett med faderen sønnen og den hellige ånden som bor i oss.
Tenk vi er levende templer for Gud i all sin vakkerhet.
Broderlig i kristus