torsdag, oktober 08, 2009
Når dere kommer sammen som menighet
I 1.Kor 11,20 leser vi: "Når dere kommer sammen som menighet ...."
Hva bør skje da? Hva skjedde når de første kristne kom sammen? Ut fra Det nye testamentes skrifter og fra før-konstantinsk tid, vet vi har følgende var deler av en søndags gudstjeneste:
1. Brødsbrytelse
Brødsbrytelsen eller nattverden var helt sentral. Så langt jeg kan se var brødsbrytelsen en del av Agapemåltidet, fellesskapsmåltidet. "Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold." (Apgj 2,46)
2. Tilbedelse
De kom sammen for å tilbe. Jesus sa: "Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet." (Joh 4,24) Dette gjenspeiler seg i bruken av "salmer, og lovsanger og åndelige sanger," (Ef 5,19a) og alle salmene og sangene de hadde en bestemt hensikt. De var ikke for å underholde de andre, men de skulle "synge og spille for Herren i deres hjerter." (Ef 5,19b)
3. Stillhet og ettertanke
Jeg antar at det også var rom for stillhet og ettertanke når menigheten kom sammen. Dette begrunner jeg ut fra det faktum at Bibelen taler mye om dette. Man var stille og lyttet til hva Gud hadde å si: "Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!" (Salme 46,11) "Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie." (1.Kor 14,30)
4. Bønn og skriftlesning
Den første kristne menighet var en bedende forsamling, den var født i bønn. De 120 på Øvresalen ventet og bad, og når vi leser Apostlenes gjerninger finner vi en rekke eksempler på at menigheten kom sammen for å be, og når de kom sammen bad de! De ba spontane, frie bønner. Men de bad også Salmenes bok, dette var jo jødenes bønnebok, og denne tradisjonen overtar de første menighetene. Det er også tydelig at mange fulgte døgnets ulike bønnetider. Når det gjelder skriftlesning, så er det tydelig at dette er et viktig element når menigheten kommer sammen: "Legg vinn på opplesningen av Skriften ...." (1.Tim 4,13) "La Kristi ord bo rikelig blant dere." (Kol 3,16)
5. Lære og formaning
Det ble undervist. Både ved utleggelse av Skriften, profetisk tale, formaning og oppmuntring. I menigheten fantes det ulike tjenestegaver. I den lokale menighet eldste og tilsynsmenn, så hadde man også omreisende tjenester som f.eks lærere og evangelister. "La Kristi ord bo rikelig i blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom ..." (Kol 3,16)
6. Dele liv med hverandre
Gudstjenestene og sammenkomstene gav mulighet for å dele med hverandre av det Herren hadde gitt den enkelte. Dette kommer klart frem av 1.Kor 14,26: "Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse."
Den første kristne menighets samlinger er kanskje litt forskjellige fra våre?
Hvorfor har våre samlinger blitt helt annerledes enn de første kristne sine samlinger?
SvarSlettStener
I den første tid holdt de urokkelig fast ved apostlenes lære...
SvarSlettGjør de det i dag?
Mvh.: Birgir
Stener
SvarSlettDet er et veldig godt og ikke minst ransakende spørsmål. Jeg vil anta at svaret tildels har med makt å gjøre, hvor man har beveget seg bort fra de overleveringer som man fikk fra Herren Jesus og apostlene. Dessuten levde de første kristne radikalt overgitte liv. Det passer i grunn veldig dårlig med våre overfladsike individualistiske liv.
Birgir
SvarSlettNeppe. I dag er man kommet svært langt bort fra Guds ord, og enkelte synes visst det er helt greit. Det er et ord for det: tragisk.