Apostlene og de første kristne forkynte frimodig at Jesus lever, del 2

Allerede ved valget av en ny apostel etter Judas kommer det tydelig frem at et kriterium for å være en sann etterfølger av Jesus, er troen på Jesu oppstandelse. Peter sier i denne forbindelsen:

"Derfor må en av de mennene som har fulgt oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, helt fra Johannes' dåp til den dagen Han ble tatt opp fra oss, en av disse skal være vitne om Hans oppstandelse sammen med oss." (Apgj 1,22)

Kristi oppstandelse hører altså med til selve kjernen i det kristne budskapet, og en forutsetning for å kunne være en apostel er altså at han vitner om at Jesus lever!

I den forrige artikkelen så vi hvordan budskapet om Jesu oppstandelse har fulgt Kristi menighet helt siden begynnelsen. Jeg pekte på flere konkrete eksempler fra Peters prekener.

I kapittel fire i Apostlenes gjerninger leser vi om den talen Peter holder til jødenes rådsherrer, eldste og skriftlærde og alle som var av øversteprestelig slekt. Der sier han blant annet:

"... så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står frisk foran dere." (v.10 - uthevelsene mine)

I det samme kapitlet ser vi hvor integrert budskapet om Kristi oppstandelse var i apostlenes forkynnelse og alle troendes vitnesbyrd:

"Hele flokken av av de troende var av ett hjerte og èn sjel. Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Og med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nåde var over dem alle." (v.32-33)

(fortsettes)