Folk som besøker Mamre, bønnekoia inne i skogen, sier gjerne det samme: "Det er så fredelig og så godt å be her." Jeg synes det er hyggelig å høre. Det betyr at vi opplever det vi har bedt om for dette stedet, at det skal være en atmosfære her hvor det er lett å be. Så ber vi da hver gang vi trer inn i koia, om at Kristi nærvær må hvile over stedet og at de som kommer inn må oppleve Kristus.
I går var jeg her inne med gode venner. Et ektepar hvor mannen er luthersk prest, og hvor kona maler ikoner. Vi hadde en flott stund sammen, hvor vi delte både måltids- og bønnefellesskap.
Jeg drømmer om å se mange slike bønnesteder rundt om i Norges land. Akkurat som jeg ber om at bedehusene skal få tilbake sitt opprinnelige kall: å være bønnens hus på et hvert sted.
Vi trenger lønnkamre. Et sted å trekke seg tilbake, et sted hvor en har stevnemøte med Den Hellige. Det behøver selvsagt ikke være en liten koie som den på Mamre. Men hver av oss trenger daglig å finne en tid alene med Gud. Vi trenger å begynne å leve disiplinerte liv, hvor Guds rike settes på førsteplass. Vi kommer ikke til å tape noe på det. Jesus har sagt at vi da kommer til å få alle ting i tillegg! Tenk om vi tok til oss de ordene - på alvor. Ha en velsignet onsdag alle sammen.
Kommer nå fra en coptisk kirke i Sinai ved sharm der dem ber hele tiden så tårene fra Guds kjærlighet bare ruller i ansiktet over en ubeskrivelig øm kjærlihet som fyller hele stedet. Kraften der er som å stå i ånds vann der salvelsen beveger kroppen til å svaie av herlighet som fyller hele romemet.
SvarSlettSatt å mediterte der da Papa (presten) var fremme å ordnet i kirken. I åndens øye kunne jeg se at det lys fra hans hjerte.
Hvis alle kirker hadde dette nærveret av hellig ånden ville jorden virkelig lyse totalt.
Den dype kjærligheten som legges i veggene som er til å ta og føle på.
Coptere hvis dere leser dette vær stolt over deres sterke hjerte bønner som vekker åndens stille tårer. velsignet er dere blant jordens kristene.
Broderlig i kristus
Ja, Gud gjør et forunderlig verk blant våre koptiske brødre og søstre. Jeg har hatt gleden av å være sammen med noen koptere i den siste tiden, og det har vært til stor velsignelse.
SvarSlettSå du befinner deg i Egypt nå?
I mange år har jeg hat velsignelsen av å besøke copterenes kirker i Egypt.
SvarSlettVed alteret er bildet av Jesus som holder hele jorden i sin hånd, der lyset stråler ut i verden.Dem har ikke glemt den første kjærligheten til Jesus som så mange andre.Når man ser den kjærligheten dem har til Jesus når jeg som "fremmed" blant dem tar del i den kjærligheten som i bønne sang lyder ut i kirken natt og dag fra menigheten. Her er det ikke noe som heter søndagsmøter som norske kristene kjenner til. Her er hver dag eller ledig fritid en tur i kirken for å holde det hellige tilstede i kirken. Denne aktivitet av bønn hele tiden fryder hellig ånden til å bo der hele tiden som en sterk kraft som aldri drar der fra.
Norske kirker og menigheter blir som tomme kar i forhold til disse jesus troende kjærlighetsbedene venner som lever her.
Mange i Egypt arbeider fra 1000 til 2300 om natten men kommer til kirken i pausene sine for å be.
Kan man si annet en at dem fortjener det store nærveret av Gud i kirkene sine.
Den nye kirken i sinai har Jesus bedt meg om å be i så han kan bruke meg til å formidle noe fra han der.
Når jeg satt der kom papa med 3. sjokolader i gullpapir å ga oss tre som sat å ba i den nye kirken som er ferdig til jul.
Jeg tenkte på den symbolske betydningen dette har med at dem gir gave til oss som har alt vi trenger rørte meg dypt med tanke på fattigdommen i Egypt er stor i byene.
Selv om jeg kommer i lys fra nordens matralistiske ånd følte jeg meg vellkommen iblant dem.
Dem ser hvem som har lyset i seg!
Du er rik som kjenner Copterene Bjørn Olav
Broderlig i kistus lys
jeg er tilbake Bjørn Olav i kalde mørke nord for å vente på en ny vår med lys og varme. Her er hjertene like kalde som været utenfor døren men Jesus varmer godt selv i det mørkeste mørket.
SvarSlettGod bønne tid.
Broderlig i kristus lys