Her følger sjette artikkel i serien om hvordan vi blir stående i prøvelser, med utgangspunkt i Jakobs brev kapitel 1. Vi ser nærmere på bønnens betydning når troen prøves. Jeg oppfordrer deg til å lese de foregående artiklene før du leser denne, om du ikke alt har gjort det. Denne artikkelen bygger nemlig på noen forutsetninger som er lagt i de øvrige artiklene:
Gud gjør ikke forskjell på folk, Han er barmhjertig og nådefull overfor alle mennesker, og er rede til å hjelpe alle dem som søker Ham av et ærlig og oppriktig hjerte.
Jakob skriver til de som Kristi brødre gjennom troen. Det er synden som skiller Gud og mennesker fra hverandre, og det eneste som kan fjerne denne barrieren er Kristi blod.
"Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse. Derfor var det nødvendig at etterligningene av de himmelske ting ble renset med slike offer, men de himmelske ting renses selv med bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en Helligdom, som er gjort med hender, som er et bilde av Den sanne Helligdom, men inn i selve Himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, ikke slik at Han skulle ofre seg selv flere ganger, slik øverstepresten går inn i Det Aller Helligste hvert år med en annens blod. Da måtte Han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, en gang ved tidsalderenes slutt, er Han åpenbart for å ta bort synden ved å gi seg selv som offer. Og slik som det er bestemt for menneskene èn gang å dø, og deretter dom, slik ble Kristus ofret èn gang for å bære manges synder. For dem som venter på Ham med iver, skal Han vise seg for andre gang, uten å bære synd, til frelse." (Hebr 9,22-28)
"Derfor søsken, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen, ved Kristi blod." (Hebr 10,19)
En synder som ikke er frelst kan ikke forvente at Gud vil svare hans bønner så lenge han avviser Guds frelse i Kristus Jesus.
At Gud er nådig og barmhjertig betyr ikke at han tilbyr en betingelsesløs nåde. Han stiller krav om tro:
"Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren." (Jak 1,6-7)
Gud stiller også krav om at vi omvender oss:
"Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg." (Apgj 17,30)
Gud gir fritt. Han gir til alle som trenger det og som går igjennom prøvelser. Gud refser oss ikke for å komme til Ham som trengende syndere og som ber om Hans hjelp, men Han irettesetter oss for vår vantro og våre harde hjerter. Se Mark 16,14. Han irettsetter oss også for ikke å ville omvende oss:
"Så begynte Han å refse de byene der størstedelen av de kraftige gjerningene Hans hadde skjedd, fordi de ikke ville omvende seg." (Matt 11,20)
(fortsettes)
Hei Bjørn Olav! Takker for fin blogg på mange måter. Masse nyttig og lese.
SvarSlettDet er en ting jeg lurer på. Du sier her at det er ikke alle som kan oppleve Guds nåde. Det er bare de som har "tro" på evangeliet som kan få nåde. Du siterer
"Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren." (Jak 1,6-7)
Er det den samme "tro" det her er snakk om som det står om ang helbredelse? For det står jo det at "tror du av hele ditt hjerte skal det skje".
Kanskje litt på siden av hva dette stykket egentlig handler om, men det slo meg så veldig da jeg leste den.
Om det er den samme "tro" det er omtalt så er det ikke mange mennesker som går rundt og er frelst. Det er da bare de som er sunne og friske som har fått tak i denne "tro". Du skjønner sikkert hvor jeg vil hen med spørsmålet. Det er i hvertfall veldig alvorlig og viktig spørsmål for meg.